Konstant og intenst sinne

Rettferdig harme er en god moralsk kvalitet. Å være likegyldig når mennesker tortureres eller drepes, mishandles eller undertrykkes, er blant de største synder. I slike situasjoner skal man bli sint.

Men konstant og intenst sinne fører en ingensteds. Et slikt sinne, kombinert med frykt og pessimisme, har dessverre grepet tak i deler av den amerikanske valgkampen. Fenomenet finnes imidlertid ikke bare der. Også her hjemme virker mange sinte, redde, forbannede og oppgitte. Det er så mye som skjer, så mangt som forandrer seg, og så skremmende mange trusler som formidles i nyhetssending etter nyhetssending.

LES OGSÅ: Tutu åpner for å tilgi Breivik

Ydmykhet

To mennesker illustrerer for meg den rette og den gale måten å møte frykten og truslene på: Desmond Tutu og Donald Trump. Utfordringene og farene erkebiskop Tutu gang på gang har stått overfor i sitt liv, fyller en med ydmykhet. Likevel klarer han å smile og åpne seg.

Eiendomsmagnaten Donald Trumps skryter uhemmet av sin egen fortreffelighet, mens han forteller at de som er uenige med ham, er idioter – og nå sist at alle muslimer (i hvert fall de som ikke er amerikanske borgere) inntil videre bør stenges ute fra landet fordi de kan være terrorister. Ikke minst er Trump sint, så veldig, veldig sint, mens Tutu altså velger å smile, le og derigjennom uttrykke håp, glede og ønske om forsoning.

LES OGSÅ: Hvorfor elsker så mange amerikanere Donald Trump?

Smil og fremtidshåp

Idet vi feirer jul, la oss inspireres av den som har møtt motgang med smil snarere enn den som med sine utallige milliarder bare er sint. Eller som Desmond Tutu for noen år siden vektla i en julepreken: Gud, gjennom sin sønn Jesus, vil sammen med oss bygge et samfunn som er medfølende og kjærlig, omsorgsfullt og sjenerøst.

La oss bli med sammen i det arbeidet, med smil og fremtidshåp, tross alt – også i motgang.