Kom og se

Johannes sto igjen og så disiplene sine følge ham som skulle komme etter ham. Johannes og Jesus hadde lekt sammen som små, hadde falt og slått hull på kneet, løpt og ledd. De hadde sikkert kranglet om hva som er mitt og hva som er ditt. Nå var alt forandret. Tiden var kommet. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!»

Det var sånn det måtte være, det var sånn det skulle være.

Kom og se

Jesus ba ikke de to disiplene til Johannes om å forstå alt, men han ba dem om å bli med og se. Disiplene ble med Jesus hjem, og kanskje lo de, kanskje grein de. Det kan hende de pratet om det som hadde vært eller det som skulle komme, om felles bekjente eller familie. De spiste sikkert mat, det er jo også mulig at de satt stille ved siden av hverandre og så på solnedgangen. Vi vet ikke hva som skjedde, men vi vet at de fra denne dagen fulgte Jesus.

Andreas hadde ikke blitt bedt av Jesus om mye mer enn å komme og se, og nå gikk han selv til sin bror og sa at de hadde funnet Messias, og at Simon måtte bli med. Da Simon kom, sa Jesus enkelt: «Du er Simon. Du skal hete Klippen.»

Det er bare i Johannes-evangeliet at de tre første disiplene møter Jesus på denne måten. Det er også bare i Johannes-evangeliet vi hører at ­Jesus og døperen Johannes virket samtidig, og at noen av Jesu disipler også hadde vært Johannes sine disipler. Evangelistene virket mindre opptatt av omstendigheten rundt Jesu kallelse av disiplene, og mer opptatt av innholdet i kallelsen.

Noe godt fra Nasaret

Tre disipler på én og samme dag, det er noe enhver emissær og predikant kan se langt etter. Dag to fortsetter på samme måten. Først møter Jesus og disiplene Filip som kom fra samme hjemby som Peter og Andreas. I neste åndedrag er det Filip selv som inviterer med seg flere inn i flokken. Under et fikentre sitter Natanael. Det fantes et uttrykk på denne tiden om det å sitte under et fikentre og tenke. Kanskje satt Natanael der og tenkte og filosoferte over livet? Kanskje lurte han på det samme som mennesker har gjort til alle ­tider: Hvem er jeg, hvor kommer jeg fra, hvor skal jeg? 
Og midt i grubleriene kommer altså Filip med beskjed om at Messias er funnet, har latt seg finne. Ikke som et sendebud fra oven, ikke som en lysende skikkelse. Han Filip forteller om, er Jesus fra Nasaret, Josef sin sønn. Han de handlet tømmer med i fjor. «Kommer det noe godt fra Nasaret, da?» spør Natanael. 

Filip svarer med de ordene han selv fikk høre: «Kom og se!». 
Og der møter Natanael Jesus fra Nasaret. Han er den samme som før, likevel er det så forskjellig. For Jesus sier at Natanael allerede har blitt sett.

Og sånn har historien fortsatt i 2.000 år. Noen ganger skriver vi lange artikler og avhandlinger, vi skriver tekstverksted, kaller inn til underutvalg i menighetsråd, lager strategiplaner. Men det vi egentlig prøver å si, er dette: Du er sett. Han kjenner deg, han vet hva du heter. Kom og se.

Karen 
Kilane er skribent og konsulent