Nyheter

Jentene komiteen glemte

Norske feminister ser ikke ut til 
å bry seg om at verden mangler 
200 millioner jenter.

Parolemøter er en form for sammenkomst som er temmelig fremmed for de fleste nordmenn. Takket være Kari Jaquessons upassende utblåsning mot tre Unge Venstre-jenter under planleggingen av årets 8. mars-tog i Oslo, har de fleste nå et bilde av hva som skjer når hovedstadens ­feminister barker sammen for å bestemme teksten på parolene i paraden.

I år var det holdningen til sexkjøpsloven som fikk temperaturen til å stige. Mens venstresidens feminister kjemper med nebb og klør mot å oppheve forbudet mot sexkjøp, vil de liberalistiske ­feministene på høyresiden oppheve den. Begge sider hevder å ha sårbare kvinner i fokus. Jeg velger å tro dem på det.

LES MER: Far er nøkkelen til færre aborter

‘Nye former’

Etter min mening­ er 8. mars fremdeles en viktig­ dag. Selv om vi på man­ge områder­ har kommet langt på veien mot likestilling, er det fortsatt nok å ta tak i for å sikre ­reelt ­likeverd mellom kvinner og menn. Ikke minst gjelder dette internasjonalt. Som 8. mars-­komiteen selv skriver på sin nettside: «Er det én ting kvinne­kampen de siste hundre år har lært oss, er det at undertrykking alltid vil finne nye former». Nettopp derfor er det påfallende at verken 8. mars-komiteen eller noen av de mest fremtredende, feministiske samfunnsdebattantene, ser ut til å interesse seg for det kanskje mest slående eksemplet på diskriminering av kvinner i vår tid: Det som den anerkjente amerikanske ­feministen Mary Ann Warren i sin bok Gendercide fra 1985 omtalte som et «folkemord» mot jenter.

I store deler av verden foregår det en systematisk sortering av jenter under svangerskap og ­etter fødselen. Det store gutte­overskuddet i land som Kina, India og tidligere sovjetrepublikker kan ikke forklares på noen annen måte enn kjønnsselektiv abort og regelrette spedbarnsmord.

LES MER: «Jeg klarer ikke å se for meg livet uten nydelige Veslemøy». Tvillingfar skriver om fosterredusksjon.

Økende gap

Ifølge FN er mer enn 117 millioner jenter «savnet» bare i Asia. I noen områder fødes det 25 prosent flere guttebarn. En FN-rapport fra 2007 anslo at om lag 200 millioner kvinner­ mangler på grunn av sortering under svangerskapet og ved fødselen. Etter at India innførte ultralydundersøkelser, har gapet mellom gutte- og jentefødsler økt. Kombinasjonen av ny teknologi og gamle holdninger har en skremmende effekt.

«Økningen i kjønnsselektering er urovekkende fordi det reflekterer den vedvarende lave statusen til kvinner og jenter,» skriver FNs befolkningsfond. Ubalansen i kjønn skader også samfunnene. Det er dokumentert at gutteoverskuddet har ført til økt seksualisert vold og menneskehandel.

Ut fra dette skulle man tro at kampen mot gendercide var en selvsagt hovedparole i ethvert 8. mars-tog. Men landets 8. mars-komiteer deler ikke den oppfatningen. Det betyr tydeligvis lite at den undertrykkende praksisen viser at jenteliv ikke teller i store deler av verden.

LES MER: Regjeringen gir gravide lo til å ta bort ett av to foster

Også i Norge

Mangelen på interesse skyldes neppe at problemstillingen ikke er relevant.

For det første finnes det ­eksempler på sortering av jenter i svangerskapet også i Norge. Bioteknologinemnda har advart mot at også norske par drar utenlands for å kunne bestemme barnets kjønn. De fleste velger gutter.

For det andre mangler det ikke på andre paroler i 8. mars-t­oget om kvinneundertrykkelse i andre­ deler av verden. Gendercide ville passet utmerket inn i 8. mars-togets profil om internasjonal solidaritet.

Grunnen til at de 200 millionene «savnede» jentene verken får en parole eller mer støtte fra flertallet av norske feminister, er nok at gendercide synliggjør at en liberal abortlovgivning og stadig mer avansert testing tidlig i svangerskapet kan åpne for sortering av menneskeliv.

LES MER: «Abortloven indikerer at menneskeverdet kan graderes», skriver Kristin Clemet

Sentrale liberale verdier er likeverd og like muligheter. Men i abortloven står ikke disse verdiene like sterkt.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Tabu

I verste fall kan rettigheter som er kjempet frem i kvinnesakens navn, vise seg å hjelpe kvinne­undertrykkingen i «å finne nye former», for å bruke 8. mars-komiteens egne ord. Og siden retten til abort er helligere enn noe annet for enhver 8. mars-komité, blir det nesten umulig å føre en rolig­ samtale om etiske dilemmaer
og hvordan vi skal kunne hindre sortering.

Jeg håper likevel at norske ­feminister, enten de ligger til venstre, i sentrum eller til høyre,­ snart tør å bryte tabuet. For er man opptatt av kvinnesak, kan man ikke forholde seg likegyldig og taus til gendercide.

Erik Lunde er leder i Kristendemokratisk forum.

Ønsker du å bli med i debatten? Klikk her!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter