Ikke helt solidarisk

Jonas Gahr Støre overrasket mange da han på AUFs sommerleir i fjor åpnet for et radikalt brudd med Arbeiderpartiets klimapolitikk. For de som hørte talen hans, var det naturlig å tolke Støre som om norske sosialdemokrater nå var rede til å ta større klimaansvar på hjemmebane.

En slik kuvending hadde vært kjærkommen: FNs klimapanel har slått fast at vi er nødt til å redusere verdens samlede klimagassutslipp med 80 prosent på noen få tiår. Samtidig ville det være dypt urettferdig dersom dette kravet førte til at de fattige landene ikke kunne øke sin levestandard. En klimapolitikk som bygger på solidaritet må nødvendigvis bety at de rikeste landene bidrar mest.

Men dessverre var det ikke dette Støre mente. I alle fall ikke etter at LO og industrien hadde raslet med sablene. Noen uker etter sommerleiren leverte Støre et budskap i kjent og kjær Ap-stil: Vi kan gjerne bidra til å redusere klimagassutslippene i utlandet. På hjemmebane er imidlertid norsk økonomi viktigst. Hensynet til de fattigste landene kommer i andre rekke.

LES OGSÅ: Tre møter som skal redde verden

Bremsekloss

I Norge har arbeiderbevegelsen lenge vært en effektiv bremsekloss for tiltak som kan gi klimakutt. I tillegg har den gått i bresjen for prosjekter som vil bidra til en sterk økning i klimagassutslippene. Et eksempel er byggingen av sterkt forurensende gasskraftverk.

I en periode hadde jeg en jobb som medførte at jeg besøkte de internasjonale klimaforhandlingene. På disse konferansene hadde LO alltid det samme budskapet med seg i kofferten: Norge gjør allerede nok for på hjemmebane for å redusere klimautslippene. For meg var det en uforståelig posisjon fra en bevegelse som hevder solidaritet er selve hjørnesteinen. Det var det også for representanter for fagbevegelsen fra utviklingsland.

LES OGSÅ: Anklager KrF for å skrote nestekjærligheten

En annen type solidaritet

Ordet «solidaritet» forbindes gjerne med sosialdemokratiet. I boken Solidarity in Europe (2005) viser imidlertid professor Steinar Stjernø ved Høgskolen i Oslo og Akershus at solidaritet er et nøkkelbegrep både på venstresiden og i de kristendemokratiske partiene. Ifølge Stjernø er kristendemokratiet den eneste ideologiske bevegelsen som har lykkes med å utfordre venstresidens solidaritetsbegrep.

Den kristendemokratiske forståelsen av solidaritet skiller seg blant annet ut ved at man legger vekt på en universell solidaritet på tvers av klasse og gruppetilhørighet. Ideen er at ulike gruppeinteresser kan balanseres til det felles beste.

Norsk klimapolitikk de siste 25 årene viser at det er nødvendig å utfordre det sosialdemokratiske solidaritetsbegrepet. Skal vi løse klimautfordringene til det felles beste for alle mennesker på kloden, trenger vi en solidaritet som strekker seg lenger enn vår egen gruppe.

Den kristendemokratiske solidariteten bygger på anerkjennelse av menneskets iboende verdighet og sosiale natur. Soli­dariteten mellom menesker skal ikke bygge på en forutsetning om at man senere kan få noe ­tilbake. Vi skal ikke vise solidaritet 
fordi vi har samme interesser, men fordi vi alle er mennesker.

«Ein solidaritet som byggjer på nestekjærleik er grenselaus. Han gjeld alle menneske, frå ­lokalsamfunnet til verdssamfunnet, både levande og komande 
generasjonar», skrev Jon Lilletun.

LES OGSÅ: – KrF og Ap har nærmet seg hverandre

Rettferdighet

Gruppesolidariteten løser ikke vår tids store utfordringer. Solidariteten må være noe mer enn en vag medfølelse med de sosialt marginaliserte. Den må være en radikal forpliktelse til nestekjærlighet som sikrer sosial rettferdighet og det felles beste.

Voksende klimaproblemer er med på å forverre den menneskeskapte urettferdigheten som global fattigdom er et uttrykk for. Fattigdommen og klimaendringene er vår tids store utfordringer, og disse vil være uløselige dersom ikke vi som har mest er villig til å ofre noe i solidaritet med de som har minst. Hvis ikke vi er villige til å ta ekstra klimakutt i Norge, selv om det skulle koste, vil vi aldri nå FNs klimamål eller være i nærheten av å oppnå klimarettferdighet.

Vi kan bruke mange merkelapper om dem som mener at de som har bidratt minst til klimaproblemene, skal ofre mest for å løse dem.

Solidarisk er ikke en av dem.

Erik Lunde, leder av Kristendemokratisk forum

Følg oss på Facebook og Twitter!