Hva tenker du når jeg sier «jøde»?

Ideologi: Nils August Andresen, historiker og Minerva-redaktør

Høsten 2010 var jeg på utveksling i New York. Da det nærmet seg jul, dukket det plutselig opp en type artikler i avisene som jeg ikke kjente fra Norge: Refleksjoner om betydningen av den jødiske høytiden ­hanukka, som markerer gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem etter makkabeernes opprør mot det gresk-makedonske Selevkide-riket. Den feires blant annet gjennom å tenne åtte lys, til minne om at en oljelampe brant åtte dager i tempelet selv om det bare var olje nok til én.

LES OGSÅ: Jødisk ungdom havner i skvis på helligdager

Artiklene hadde kritiske tanker om makkabeernes prosjekt; var dette en sunn, jødisk nasjonalisme, eller var det en usunn avvisning av greske opplysningsverdier, religiøs reform og tanken om at her finnes ikke jøde og greker? Det var diskusjoner om hanukka som symbol på overlevelse, og betydningen av historisk erindring som et fast punkt i en tid hvor verden kan fortone seg som en kulturell mosaikk med flytende identiteter. Og selvsagt: En og annen hanukka-vits:

Jøden: – Hva slags mirakel er det dere feirer nå til jul, da?

Katolikken: – Ja, Gud ble menneske, og så gjorde han vann til vin, vekket opp døde, sonet våre synder og sto opp fra de døde. Dere, da, feirer dere noe mirakel?

Jøden: – Eh... ja, eller, det var en gang for lenge siden at vi hadde en oljelampe, og den brant litt lenger enn det vi opprinnelig hadde estimert.

LES OGSÅ: Haim Casas (34) vil bli ein av dei første spanskfødde rabbinarane på over 500 år

Det jødiske knyttes til antisemittisme

Slike artikler har jeg sjelden sett i en norsk avis. Skrives det om det jødiske, er det nesten alltid på en eller annen måte knyttet til staten Israel eller til antisemittisme – gjerne begge deler på en gang: Man er bekymret for antisemittismen fordi den forsøker å delegitimere Israel, eller man er bekymret for Israel, fordi okkupasjonen kan gi næring til antisemittisme.

Jeg får ofte følelsen av at denne tilnærmingen til det jødiske innebærer at man er mer opptatt av det jødiske som symbol eller instrument for noe annet man egentlig er mer opptatt av. Vi snakker om det jødiske i møtet med våre interesser og kjepphester. Mye av det samme gjelder islam, muslimer dukker oftest opp i ­mediene når vi diskuterer enten muslimhat eller islamisme.

Vårt Land er på et vis både best og verst i klassen. Avisen skriver mye om jøder, men stort sett handler det om Israel ­eller antisemittisme, med en og annen avstikker til Israelsmisjonen. Det siste året har jeg bare funnet to eller tre artikler i Vårt Land med et annet fokus, blant annet en om dansende ultraortodokse jøder på Karl Johan i forbindelse med at Habad-Lubavich-bevegelsen innviet en torarull. På sitt vis en velkommen avveksling, men samtidig fjernt fra alminnelig jødisk liv i Norge.

LES OGSÅ: – Har dere møtt en jøde før?

Hva er Hanukka?

Jøder er ikke Israel, og jøder er ikke antisemittisme. Å si dette er ikke et forsøk på å bagatellisere antisemittisme, som i både gamle og nye varianter er et betydelig problem. Og selvsagt er Israel, som verdens eneste jødiske stat, viktig for mange jøder også i Norge.

Men jødisk liv er først og fremst noe ­annet og noe mer: en rik kulturarv, en særegen humor, både fra gammel og ny tid, en rekke høytider og fester, en lang tradisjon for religiøs fortolkning, diskusjon og reform, og lang erfaring med sammensatte identiteter og med frykt for ­assimilasjon.

Det er ikke så rart om det første man tenker på når man hører ordet «jøde», er antisemittisme eller Israel. Ordene opptrer så ofte sammen at assosiasjonen er nesten uunngåelig. Men det trenger ikke være slik. Ikke minst bør en avis som Vårt Land, som er opptatt av tro, tvil, kultur og historie, øve seg på å se andre aspekter ved det jødiske.

Det er snart hanukka igjen. Hva om Vårt Land gav oss noen artikler, ikke om ­jøder og Israel, jøder og antisemittisme, eller, som i julen i fjor, hvorfor jødene ikke tror på Jesus, men om jødisk liv og jødisk tanke på egne premisser. Det ville vært et mirakel omtrent akkurat passe stort for hanukka.

LES FRA VERDIDEBATT: Jul, neitakk. Hanukka, ja takk.