Nyheter

Greinenes tilhørighet

Gjennom enda en hverdagsfortelling minner Jesus forsiktig om det selvsagte: Uten Gud er vi ingenting.

TEKSTVERKSTEDET 5. SØNDAG I PÅSKETIDEN: Det vil uansett gjøre vondt.

Visne, fruktløse greiner må knekkes av og kastes vekk. Vinbonden må rydde i trærne sine. Greiner må bort. Det gjør vondt å knekkes av og kastes vekk.

Men det kan gjøre like vondt å bli: Greinene som blir værende, må vinbonden beskjære. Selv «hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.» For å holde treet levende, må kanskje noen utvekster kuttes vekk. For at lyset skal slippe til, må vingårdsbonden frem med kniven. For at treet skal gi mest mulig frukt et år til, må kanskje toppskuddene fjernes. Noe må bort for at druene skal kunne bæres frem.

Det kan gjøre vondt, men det er for livets skyld. Eksperter i hagetidsskriftene sier: Folk bør ikke være så redde for å beskjære.

Konkret om det ubegripelige

Jesus likte å fortelle historier om helt vanlige ting og hendelser, slikt som folk kunne relatere til. Han satt på stranden og pekte på fiskegarn og sa: «Himmelen kan sammenlignes med et fiskegarn.» Han så på mennene rundt seg, fedre og sønner, og fortalte: «En mann hadde to sønner.» Til mennesker som var skitne på hendene begynte han en historie: «Det er med Guds rike som med en mann gikk ut for å så.» Lignelser. En lignelse bruker noe konkret for at man skal kunne få et grep om det ugripelige.

På samme måte brukte Jesus vintrærne. Landet var fullt av vintrær, folk visste en del om slike. De fleste menneskene han snakket til hadde antagelig sine egne, spesielle råd for hvordan man burde stelle med trærne. Selvfølgelig måtte trærne stelles om de skulle gi levebrød tilbake til vingårdsherrene, om de skulle lønne seg. Noe må dø for at noe annet skal leve. Noe må vekk for å gi plass til noe mye, mye bedre.

Ikke slippe forbindelsen

En ting var lønnsomheten. Noe helt annet og mye mer selvfølgelig, så selvfølgelig at de fleste neppe hadde tenkt på det, var greinenes tilhørighet. Det er der alt begynner. En grein må bli på treet om den vil leve. Som Jesus sa det: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinene ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.»

Det viktigste for en grein er å forbli på treet og ikke slippe forbindelsen til roten. I treet. I Gud.

Gjennom enda en hverdagsfortelling minner Jesus forsiktig om det selvsagte: Uten Jesus er vi ingenting, utenfor Gud er det mindre fruktbart. Romerbrevet sier omtrent det samme i en liten setning som er større enn det meste: «Fra ham og ved ham og til ham er alle ting.»

BIBELTEKSTEN: Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.

Johannes 15,1-8 (Bibel 2011)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter