Nyheter

Forvirrende 
ledelse

Ansatte i Den norske kirkes menigheter bør ledes, ikke løpe rundt som småsjefer. Nå er tiden for endringer.

Når Den norske kirke blir fri fra staten og får ­arbeidsgiveransvaret for alle prestene, er det mye det må ryddes opp i på ­ledelsessiden. Kirkerådet er godt i gang.

Prestene skal fortsatt være ansatt i bispedømmet, i alle fall i startfasen. Biskopene unngår å bli plassert på tribunen som rådgivere og tilsynsmenn og får beholde sin lederposisjon i forhold til presten.

Kampen om hvordan arbeidsgiveransvaret skal løses på sikt, pågår i dannede former.

Prestene vil kjempe til krampa tar dem for ikke å ende opp med sine biskoper plassert på sidelinjen og dem selv ansatt i fellesrådene.

LES OGSÅ: Slik vil biskopene ha det – dette bildet gikk verden rundt for snart fem år siden

Men det er ingen grunn til at prester skal være ansatt i bispedømmet og alle andre i fellesrådene. For å få en enhetlig arbeidsgiverlinje, og en samlet ledelse av staben i en menighet, må det bli enten bispedømmerådet eller fellesrådet.

Endringene i kommunestrukturen, og politiske signaler om endringer i finansieringen av kirken, taler for bispedømmet. Økonomien vil bli utslagsgivende.

Den norske kirke vil spare mange millioner hvert år på å samle ansettelser og formell personalforvaltning i bispedømmerådene framfor i hundrevis av fellesråd.

Biskopenes sjef

Biskopene har solid tradisjon for å styre seg selv. Her gjelder det, som det heter i stillingsutlysningen til ny kateket i Ringsaker, å ha «evnen til å motivere seg selv og jobbe selvstendig».

Men det er endringer på gang når biskopene ikke lenger skal være statstjenestemenn. «Preses er biskopenes nærmeste overordnede og ivaretar arbeidsgivers styringsrett overfor disse når ikke annet er bestemt av Kirkemøtet» heter det i det nye ansettelsesreglementet.

LES OGSÅ: Vil stifte livssyn på gode handlinger

Tidligere var preses «primus inter pares» – den første blant likemenn.

Biskopene roper nok ikke hurra for at de har fått en sjef med styringsrett. De forventer nok at Helge Haugland Byfuglien ikke blander seg nevneverdig inn.

Hva endringen betyr i praksis, er ikke utbrodert. I det daglige trenger det ikke betyr all verdens, men preses bør gjøre mer ut av rollen enn bare å motta ­sykemeldinger og godkjenne ferier. Preses bør ha medarbeidersamtaler med den enkelte biskop. Det vil de ha nytte av.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Preses bør også fungere som en tydelig leder for biskopene i spesielle situasjoner, for eksempel hvis helsen svikter. Det finnes nok av eksempler på at biskoper for lenge har kjørt for halv maskin.

Direktøren for Kirkerådet og biskopenes preses vil befinne seg på samme linje. De skal begge rapportere til Kirkerådets leder som dermed framstår som er den øverste i Den norske kirke.

Så om paven skulle komme på besøk, burde det nå være avklart hvem han skal hilse på først.

Hyppig øyekontakt

Slaget om kirkens framtid står i menighetene.­ Det er her det haster med å ta ledelsesmessige grep. Et kjennetegn for gode arbeidsplasser og virksomheter som lykkes, er tydelige og dyktige ledere som evner å motivere medarbeidere til innsats.

LES OGSÅ: I dag diskuterer de koranlesing i kirken

Snakket om selvledelse fra prester, kateketer, kantorer og diakoner som pukker på at de har lederansvar for sitt felt, fører ikke fram. Menighetene trenger daglige ledere som brenner for budskapet, og som er i nær sagt daglig kontakt med dem de skal lede.

God ledelse oppstår der det er hyppig øyekontakt. Modellen med daglige ledere plassert på et fellesrådskontor langt unna menighetens medarbeidere, er å gi ansatte steiner for brød.

Det er motivasjon, personlige egenskaper og kirkefaglig kompetanse som må være avgjørende, for hvem som skal lede i det daglige, ikke om en har vekttall i administrasjon og ledelse. Vekttallene kommer godt med, men andre enn daglig leder kan utføre typisk administrative oppgaver.

Lederne bør være menig-­hetens identitetsbærer, ikke administratorer, som fronter utad og leder innad.

Der det er flere prester i en menighet, bør de ikke rapportere til prosten, men til den som er daglig leder for alle ansatte i menigheten.

En tydelig og sterk leder for alle ansatte, en som oppmuntrer og korrigerer, er tett på, sørger for daglig samarbeid og felles mål – det er det menighetene og de ansatte trenger.

Magne Lerø er redaktør i Ukeavisen Ledelse

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter