Foreldre på vent
Avvisningen av «sorteringssamfunnet» tilslører kanskje mer enn
den klargjør.
– Muligheten til å vite om alt er i orden fører til at mange kvinner setter graviditeten «på vent» og nøler med å glede seg over et nytt liv inntil barnet er «medisinsk klarert», påpeker Eivor Oftestad.
Robert Schlesinger/NTB scanpix
Å gå gravid med et barn du ikke aner noen ting om er en av de underligste menneskelige erfaringene som finnes. Å ikke vite, men å vente og håpe, er ingen vanlig tilstand i dagens effektive samfunn. Derfor går mange gravide til privat, tidlig ultralyd for å lindre uroen de opplever.
Forrige uke ble det klart at bioteknologirådet fremdeles går imot tidlig ultralyd og diagnostikk basert på foster-DNA fra blodprøve som et tilbud til alle gravide. Begrunnelsen er at samfunnet bør legge til rette for plass til alle. Dilemmaet er: Hvordan kan man opprettholde kvinnens rett til selvbestemmelse og samtidig hindre henne å abortere et foster med misdannelser?
Hvis bioteknologirådet hadde
åpnet for tidlig ultralyd som et generelt tilbud, noe som ville medført flere selektive aborter, ville det signalisert at vi hadde
et samfunn hvor det «ikke er plass til alle». Det er et dilemma mellom individ og samfunn som søkes løst politisk ved å nekte kvinnen informasjon. Det handler om å demme opp for «sorteringssamfunnet».
Bestill abonnement her
KJØP
