Er Trump og Guterres det nye radarparet?

OVERBLIKK: Tirsdager skriver Hilde Frafjord Johnson, Leif Knutsen, Asle Jøssang og Mari Norbakk om internasjonale tema. Denne uken skriver Hilde Frafjord Johnson, generalsekretær i KrF.

Mens bombene har regnet over Aleppo og uskyldige sivile evakueres fra krigens redsler 
har vi stått som maktesløse tilskuere. Alle forsøk på å få til en freds­prosess har mislyktes. Våpenhviler og ­avtaler om humanitær tilgang har vært brutt av en eller begge parter etter kort tid. Regionale og globale stormakter setter hverandre sjakk matt i spillet om hegemoniet i Midtøsten og Syria. Og Sikkerhetsrådet klarer ikke å komme til enighet om tiltak som monner. Det er uakseptabelt. Nei, enda verre; det er utålelig.

Når julefreden senker seg er det med en fortvilet bønn om fred hos dem som ­virkelig trenger det. Og at de som har ­mistet alt i mellomtiden kan komme i sikkerhet – der det er fred.

LES OGSÅ: Klimasaken som ikke fenger

Finnes det håp?

Når klokkene ­ringer 2017 inn, skjer det et skifte i to av de ­viktigste jobbene i verden, general­sekretærstillingen i FN og presidentembetet i USA. To nye ledere skal ta tømmene, Antonio Guterres og Donald Trump. Hittil har mye av fokuset vært på sistnevnte, personen som 20. januar blir innsatt som ny president i en seremoni på Capitol Hill.

Han er et ubeskrevet blad i interna­sjonal politikk. Selv etter nominasjonen av ny utenriksminister, nasjonal sikkerhetsrådgiver og forsvarsminister vet vi lite om hva en Trump-administrasjon vil bety. Med to generaler og en oljedirektør er det få som vet hva utfallet vil bli.

Uklart

Vil vi se et USA som blir seg selv nok? Vil Trump bety tilbaketrekning og isola­sjonisme? Eller tøvær med Moskva og nye muligheter for samarbeid om fred og sikkerhet i Syria og globalt? Akkurat det kan igjen innebære nye faresignaler for folkeretten og dens etterlevelse for Ukraina og Krim-halvøya. Hva vil skje med forholdet til Kina? Eller hvis Iran-avtalen sies opp? Og hva betyr utnevnelsen av en meget konservativ amerikansk ambassadør til Israel?

Spørsmålene er mange. Men en ting er sikkert: Det blir problemer med gjennomføringen av klimaavtalen. Utnevnelsene til Trumps nye regjering viser dette klart. Det er dypt alvorlig.

LES OGSÅ: Grunn til frykt etter Trump-seier

Den beste

I Donald Trumps hjemby New York vil imidlertid en annen ­global leder dominere: FNs nye generalsekretær, 
Antonio Guterres. Den 1. januar 2017 tar Guterres over. Stormaktene har til nå ­foretrukket kandidater som de kunne kontrollere. Denne gangen er det anner­ledes. Antonio Guterres var rett og slett den klart beste kandidaten. Med endringene i valgprosessen kunne ikke vetomaktene i Sikkerhetsrådet komme ­utenom.

Jeg kjenner Antonio Guterres godt. Han vil være en sterk og reformorientert ­
generalsekretær. De siste par årene har fire uavhengige FN-paneler foreslått ­viktige FN-reformer på en rekke ­områder. I sin tiltredelsestale i forrige uke sa ­Guterres at reformene nå skal gjennomføres og varslet enda flere. Det trengs!

LES OGSÅ: Katolsk sosialist tar roret

Men Guterres vil ikke bare reformere. 
Han er en progressiv og modig leder. ­Guterres har talt de mektige midt imot når det har vært nødvendig, og stilt opp for de som trenger det mest. FN kunne ikke gjort et bedre valg.

Håp

I tiltredelsestalen varslet den nye ­generalsekretæren en stor satsing på ­konfliktløsning og -forebygging. Han varslet et personlig engasjement for fred i Syria, Yemen, Sør-Sudan og Israel/
Palestina. Der krigen nå raser og millioner av uskyldige sivile lider, kan vi vente en generalsekretær som ikke tar nei for et svar. Det gir håp.

Men FNs generalsekretær vil trenge ressurser og støtte i FNs sikkerhetsråd. I begge tilfeller er USA viktig. Spørs­målet er om den troende og verdiorienterte nye generalsekretæren klarer å overbevise president Trump og hans allierte om ikke å være seg selv og USA nok. For en stabil og mer fredelig verden er ikke bare ­viktig i seg selv. Det er også i amerikanernes interesse.

LES OGSÅ: Ønskeliste til ny FN-sjef

Dersom diplomaten og politikeren fra Portugal klarer dette diplomatiske ­mesterstykket, vil han ha gjort ikke bare FN, men oss alle en tjeneste. For 2017 kan dette være vårt lønnlige håp.