En ny sjanse

Staffan Tapper spilte i Malmö FF på 1970-­tallet og vant serien fire ganger. Han har spilt finale i Mesterligaen, og var en sentral landslagsspiller for Sverige i to VM-sluttspill. Selv om han er en av Sveriges beste fotballspillere gjennom tidene, er det en tabbe han huskes for.

I 1974 trengte Sverige bare uavgjort mot Polen for å komme til semifinalen. Polen leder 1-0, og Sverige får straffe i sluttminuttene. Staffan ­Tapper legger ballen på krittmerket og sender et svakt skudd i armene på den polske keeperen. Presset ble for stort.

En svensk venn av meg beskriver hans ettermæle slik: «Det Staffan Tapper gjorde er uopprettelig. Han vil for alltid være den som sviktet da det gjaldt som mest. Hele Sverige kaller han bare for Tappan Straffer.»

Intense forhør

Også Peter opplevde at presset ble for stort. Jesus var tatt til fange og satt i intense forhør. Ute på gårdsplassen ble Peter gjenkjent som en av hans disipler, og Peter skjønte at dette kunne bli farlig også for ham. I affekt nektet han tre ganger for å ha noe kjennskap til Jesus. Hanen galer da de fører Jesus over gårdsplassen til et nytt avhør, og blikkene møttes. Da gråt Peter bittert, sviket kunne ikke repareres.

De neste dagene befant Peter seg i en følelses­messig berg- og dalbane. Jesus ble korsfestet og drept, sorgen var ikke til å holde ut. Men den ­tredje dagen var graven tom, sorgen ble byttet med ­undring og glede. Den oppstandne Jesus hadde vist seg for disiplene flere ganger. Denne dagen hadde de vært og fisket, og Jesus hadde kommet til dem på nytt. Nå har roen senket seg, og Jesus har satt seg ved siden av Peter.

Hjertet han vil ha

«Elsker du meg?» Jesus spør ikke etter Peters mot, klokskap eller ferdigheter. Det er hjertet han vil ha. Hvis vi først får ­hjertet til noen, da tåler vi at alt ikke er perfekt. Vi ­tåler ­tabbene og nederlagene hos den vi elsker. Tre ­ganger bekrefter Peter at han elsker Jesus, og i løpet av noen setninger er Peter dratt inn i varmen. Han som sviktet blir vist ny tillit.

Peter kunne blitt husket for sin store tabbe. 
I ­stedet står han igjen som en av kirkehistoriens ­største. Etter å ha gitt Jesus sitt hjerte, gir Jesus ham et oppdrag: «Vær gjeter for sauene mine.» Noen uker senere, på pinsedag, trer han fram som ­disiplenes leder. Peters store betydning i den ­første kirken er udiskutabel både i samtiden og i all ­ettertid.

Våre tabber kan virke uopprettelige, ­Staffan ­Tappers straffemiss er et slikt eksempel. For 
min svenske venn vil han for alltid være den som ­sviktet da det gjaldt som mest. Men for den som ­møter ­Jesus sitt nådige blikk er det ­annerledes. Hos ham venter det alltid en ny sjanse, nye ­muligheter og ny tillit. Hos ham blir det ­uopprettelige ­gjenopprettet.

Kjetil Gilberg er pastor i kraftverket