En besværlig forlovelse

Mari Norbakk, stipendiat ved Institutt for sosialantroplogi, Universitetet i Bergen

I en sidegate i et forsted til Tunis, ­hovedstaden i Tunisia, ligger et firkantet murhus. Huset har to etasjer, den øverste er under konstruksjon. «Min onkel holder på å bygge på huset så han kan bo der med sin familie» forteller Selma meg.

«Marhaban! Velkommen!», hører jeg fra inngangsdøren, Selmas mor vinker oss inn. Hun hilser oss med klem og kyss på kinnet og vinker oss inn i salongen i første etasje. Selma bor der sammen med sin mor, bestemoren og broren sin.

Tok av sløret

Ingen av kvinnene går med slør, og Selma forteller meg om hvordan moren hennes besluttet å ta av sløret da hun deltok i valgkampanjen til partiet hun meldte seg inn i like etter den tunisiske revolusjonen i 2011. Selmas mor er skilt fra Selmas far, og det har de vært lenge.­ Kvinner kan ifølge tunisisk lov be om skilsmisse på lik linje med menn, noe som er ansett som en viktig rettighet i landet.

Tunisia anses som forkjemperen for kvinnerettigheter i en region kjennetegnet av juridisk diskriminering av kvinner. I dette landet har kvinner rettigheter på lik linje med menn på de fleste arenaer, og i den nye tunisiske grunnloven av 2012 er kvinner garantert likestilling.

Les også: Vil du prøva nikaben min?

Hemmeligheten

Juss og lovverk er én ting, sosial praksis er noe annet. Selma inviterer meg inn på rommet sitt mens vi venter på at moren hennes skal servere oss couscous til søndagsmiddag.

Vel inne på rommet lukker Selma ­døren og låser før hun finner frem smykkeskrinet sitt. Hun har nylig forlovet seg og vil vise frem diamantringen hennes utkårede har gitt henne. «Jeg kan ikke gå med den ennå… Jeg har ikke fortalt pappa eller broren min om det.»

Til tross for at kvinner i Tunisia har grunnlovsfestet krav på likestilling er det tregheter i systemet. Blant annet kan kvinner juridisk sett gifte seg med utenlandske menn.

Konverteringskrav

Samtidig er det det finurligheter i formuleringer av loven som medfører at de som vil gifte seg med ikke-muslimske menn ikke har samme rettigheter til å overføre statsborgerskap til sin mann og deres felles barn.

Dette medfører at i de fleste tilfeller må utenlandske menn som ønsker å ­gifte seg med tunisiske kvinner konvertere til ­Islam.

I tillegg er sosial konservatisme og ideer om hva som er ansett som «skikkelig» og tradisjonelt sterkt tilstede.

LES OGSÅ: De kunstige grensene

Skal konvertere

Selma har ikke fortalt sin far og bror om sin forlovede, da han ikke er muslim, og heller ikke tunisisk. Hun vet at de ikke vil synes at det er riktig.

Selv om hun har rett til å inngå ekteskap uten deres innblanding så vet Selma at dersom hun og mannen skal bli boende i Tunis og ha et tilfredsstillende familieliv så må hennes mannlige slektninger godta ekteskapet. Hun har derfor bestemt seg for å avvente å informere faren og broren til ting er mer avklart.

Forloveden hennes har også godtatt å konvertere til islam før bryllupet skal stå, slik at deres fremtidige barn får krav på også tunisisk statsborgerskap.

LES OGSÅ: Flerkoneri skaper raseri i muslimske land

Komplisert frihet

Kvinners rolle og status henger tett sammen med den ­juridiske dimensjon, men også med ­sosiale faktorer. Selv i det mest progressive landet i regionen, så er det komplisert for en ung kvinne som Selma å skulle velge sin egen partner.

Dette til tross for at hun tjener sine egne penger, er politisk aktiv og bestemmer selv hvor hun tilbringer fritiden sin