Verdidebatt

Den vanskelige fremtidsfrykten

Når frykten vår ikke bygger på det vi ser her og nå, men handler om fremtiden, blir det enda vanskeligere å snakke sammen. Det gjelder om temaet er virus, innvandring eller klima.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Når dette skrives har langt færre mistet livet i Norge i 2020 på grunn av koronaviruset enn på grunn av årets influensa. Men hva innebærer det for redselen vår, egentlig?

Noen svarer at mediene, myndighetene – kanskje også Verdens Helseorganisasjon – sprer hysteri og innfører uansvarlig harde tiltak for å bremse eller stanse pandemien. De som pleier å uttale seg i store bokstaver, gjør det også på dette området. Hanne Nabintu Hærland påsto nylig på Facebook at regjeringen har innført sine tiltak «sannsynligvis på grunn av mediehysteriet» og klager over at «mediestyrte politikere (…) ikke tar lederansvar med basis i rasjonelle fakta».

Andre fremviser langt større frykt. Da lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg deltok i Debatten på NRK 17. mars var bare tre personer i Norge døde av Covid-19. Omkring 1500 var bekreftede smittede. Likevel kunne hun fortelle at 1200 intensivplasser på norske sykehus var altfor lite og at kanskje 150.000 mennesker vil dø av viruset. «Dette er åpenbart ikke influensa», uttalte Alvik Nyborg. Omkring tusen personer dør av influensa årlig i Norge.

Hvem har rett - Alvik Nyborg eller Nabintu Hærland?

Jeg regner med at de aller fleste – inkludert Alvik Nyborg og Nabintu Hærland – er enige om at svært strenge smitteverntiltak er forsvarlig hvis muligheten er til stede for at 150.000 mennesker vil dø av Covid-19.

Med andre ord handler uenigheten om hva vi faktisk bør frykte. Noen sammenligner Covid-19 med en ordinær sesonginfluensa. Andre frykter mer enn hundre ganger flere døde enn en svært kraftig influensa. Så hvem har rett?

Et svar er at å beregne fremtiden presist er svært vanskelig. Riktignok vet vi nå at Alvik Nyborg overdrev farene ved Covid-19. Hun beregnet virusets dødelighet i Italia ut fra tall for registrerte smittede uten å ta høyde for mørketall – og disse vet vi er store. Mens hun snakket om en dødelighet i Italia på 6,7 prosent 17. mars, ut fra antall registrerte smittede, viser tilsvarende tall i Norge under en prosent.

Uansett er det bra at både helsemyndighetene og regjeringen har understreket så sterkt at det er mye viktig vi ikke vet om koronaviruset – som antallet reelt smittede og om muligheten for å bremse eller stanse epidemien.

LES OGSÅ: Geir Ove Fonn: «NRK snublet, men mediene må stille vanskelige spørsmål selv i unntakstilstand»

Framtidsscenarioene skremmer oss mer enn «her og nå»

Det er ikke bare debatten om koronaviruset som i stor grad handler om hva som vil skje i fremtiden. Også når noen frykter klimaendringer eller en samfunnsomveltning på grunn av innvandring er redselen ikke egentlig knyttet til situasjonen her og nå. Derimot skremmer framtidsscenarioene. Og da snakker vi ikke om situasjonen om noen måneder, men om de neste tiårene. Da er det kanskje ikke så rart at uenigheten blir voldsom.

I tillegg er det lett å snakke forbi hverandre. Noen vil nemlig snakke om innvandring eller klima med utgangspunkt i situasjonen her og nå. Kanskje medgir de at det er bekymringsfullt at isen smelter i Arktis – eller at noen bydeler i Oslo har en høy andel innvandrere – men i det store og det hele oppleves situasjonen håndterbar. Annerledes er det gjerne for de som tar frem tallmodeller og beregninger for situasjonen om noen tiår. Da kan havnivået ha økt med flere meter, orkanene er blitt flere og muslimene er dessuten i flertall over hele Norge (og de vil dessuten ha sharia).

Vi bør møte noen skisser av fremtiden med skepsis

Jeg vil slett ikke latterliggjøre de som prøver å forestille seg hvordan fremtiden vil se ut – og så advare imot utviklingstrekk som skremmer. Det er uansvarlig utelukkende å være opptatt av situasjonen her og nå.

Selv vet jeg for lite om hvor solide forskernes klimamodeller er. Men antagelig blir de stadig bedre. Og slik forskere i stadig større grad vil vite hvor mange som faktisk kommer til å dø av Covid-19 i Norge – uker og måneder før det skjer – vil antagelig klimaforskere kunne fastslå stadig mer presist konsekvensene av klimaendringene.

Samtidig bør vi møte noen skisser av fremtiden med skepsis. Det gjelder ikke minst når modellene bygger på tall som raskt kan endre seg. Flere prøvde å beregne veksten i antallet innvandrere i Norge med utgangspunkt i antallet flyktninger som kom i 2015. Slike beregninger er i dag uten verdi siden flyktningtrafikken over Storskog er borte.

LES MER:

Psykolog Hedvig Montgomery: – Det vil ta lang tid å bygge opp tilliten til hverandre igjen

Pastor advarer mot spekulativ teologi i krisetid

Frode Grytten set ord på korona-isolasjonen - sjå, høyr og les det spesiallaga diktet «Naudbluss»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt