Bilde 1 av 2

Den femte årstiden

Hvis vi forvalter de få sensommerukene rett, kan de prege hele høsten.

Reportasje

Ta ut livet! Lev mens du lever! Sørg for at du ikke dør nysgjerrig. Livet er så kort at man må suge ut så mye som mulig så fort som mulig, snart er alt over og da er det for sent.

Det finnes hundre lignende høylytte oppford­ringer, som alle går i samme retning. Ta ut!

Som om livet er en formue man kan svi av, ­eller en bankkonto man kan tømme. Når alt er tatt ut og brukt opp, er det tid for å si takk for seg og haste videre.

Jeg tror det er nøyaktig motsatt. At livets store kunst ikke handler om å ta ut, men om å sette inn. Man tømmer ikke livet, man fyller det.

LES OGSÅ: Dette mener kirkefolk om Bjørn Eidsvågs Jesus-forestiling

Sensommer

Akkurat nå er vi i den perioden av året som er skapt for å utvikles i den retningen. Vi kaller det sensommer. I min verden smaker ikke ordet først og fremst vemod, men stillhet og ro.

Sensommeren er diffus i kantene. Man vet ­aldri helt når den begynner eller slutter. Den toner inn og toner ut, og er såpass unik at den oppleves som en femte årstid.

Jeg har smakt på ordet sensommer noen dager nå. Det ligger som en tåke over de varme inn­sjøene som renner gjennom august og september. Fra den nærmeste enden kjenner du fortsatt en rest av varme, på den andre ligger høsten og venter.

LES OGSÅ: Hit reiser syke for å få dø

Stillhet før stormen

Vi kjenner et kaldt høstdrag i luften nå, men sover fortsatt med vinduet åpent. Den grønne fargen i naturen begynner å bli grå og sliten, og ledige dager og kvelder blir brukt til garderoberengjøring, oppussing av gamle vindusrammer og generelt småplukk.

For de av oss som befinner oss i «den aktive delen av livet» er sensommeren stillheten før stormen. På jobben er noen fortsatt på ferie, og kaffepausene haler litt ut. Det hviler en ro over kontoret som vi vet kommer til å opphøre om et par uker.

Høsten har et driv i seg som nok kan være produktivt, men som ikke nødvendigvis er bare nyttig. Før vi aner det er glisne kalendere fylt opp og vi må inn og ut av stadig nye møter.

Men ikke helt ennå. Hvis vi forvalter de få sensommerukene rett, kan de prege hele høsten, kanskje til og med fortsettelsen av livet. Sensommeren er en tid for åndelige investeringer, for å sette inn i stedet for å ta ut, for å plante noe som kan hjelpe oss når pliktene står i kø.

Innskudd

Jeg tror det handler om ganske nære, håndgripelige ting: den gode lesningen, musikken, stillheten og bønnen. Å unne seg de lange, stille gåturene, og samtalen der vi våger oss litt under overflaten. Alt som fyller på mer enn det brukes opp.

Vi er i den femte årstiden. Tiden for innskudd.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje