Atter en gang er det terror i Israel. Mange jeg diskuterer med synes oppriktig å tro at årsaken utelukkende er den beryktede okkupasjonen. Implisitt sier folk da at «bare Israel trekker seg ut av de okkuperte områdene vil det bli fred».
Det at Gaza er et verre helvete enn noensinne (Israel takk seg ut i 2005), ser ikke folk ut til å ta innover seg.
Ekstreme meninger
Jeg holder ikke hemmelig at jeg tror at grunnen til at det ikke blir fred mellom israelerne og palestinerne er at sistnevnte mener jødene ikke har noe å gjøre i Israel overhodet. Ja, det finnes israelske jøder som tilsvarende skulle ønske hele området var forbeholdt jødene, men de har ikke fått oppfylt ambisjonen sin.
LES OGSÅ: I møte med fundamentalistisk bibelforståelse må man «skite i eget reir»
Den deles heller ikke av den israelske regjeringen.
Renset for annet enn muslimer
I Palestina derimot, ser vi at det så smått begynner å bli temmelig renset for annet enn muslimer. De kristne i Betlehem, Nasaret og Ramallah sliter. De flytter sakte, men sikkert vekk. Jødene er så uvelkomne at de blir drept med kniv av både profesjonelle terrorister og barn.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
Så hvis noen snakker om «etnisk rensning» håper jeg folk snart innser hvor dette faktisk foregår.
Voldsforherligende kultur
Jeg så nylig en video der en dame lærte en hel palestinsk barneskoleklasse å rope i kor «hele Palestina er vårt, hyll våre martyrer! Hvem vil bli martyr?» Ungene ropte entusiastisk med.
Bildene på sosiale medier viser småbarn på ustø barneføtter, med det palestinske flagget rundt hodet og enorme kniver i hendene. Rundt står stolte, applauderende foreldre.
LES OGSÅ: Kvarme: – Kristelig arroganse rammer palestinerne
Hvem i all verden kan skape fred i denne voldsforherligende kulturen? «Vi elsker døden like mye som jødene elsker livet», er Hamas sitt motto.
Kan noen forklare meg hvordan okkupasjonen kan være et større problem enn denne mentaliteten?
Er det så umulig at roten til alt vondt i denne konflikten i stor grad er religiøs? Gud har surret det helt grusomt til nedi den ørkengryta der, tydeligvis.
Suzanne Aabel er journalist og blogger