Meninger

De Grønne velger feil

Miljøpartisten bygger på en ikke-
materialistisk samfunnsfilosofi, i motsetning til sosialistene og liberalistene.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Vi er et blokkuavhengig parti,» erklærte Miljøpartiet De Grønne (MDG) i forkant av lokalvalget i september. Partiets praksis etter valget viser imidlertid noe annet­. 27. september meldte Aften- posten at MDG har inngått 36 lokalpolitiske­ avtaler. Venstre- siden er involvert i 33 av avtalene.

Samarbeidsmønsteret er ikke overraskende: Den britiske statsviteren Neil Carter har vist at de fleste grønne partier ligger langt til venstre på høyre­/venstre-aksen­. Valgunder-
søkelsen fra stortingsvalget i 2013 viser at MDGs velgere ligger på venstresiden­ i norsk politikk. Flere av partiets fremste frontfigurer har bakgrunn fra andre «røde partier» og partiet stemmer ofte sammen med venstresiden i Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.

LES MER: De Grønne vil forhandle med Ap og SV i Oslo

Verdiorientert

MDG er selvsagt i sin fulle rett til å velge som de gjør, selv om det ikke er særlig blokkuavhengig. Men jeg mener­ de velger grunnleggende feil. Hvis MDG virkelig ønsker å peke ut «en ny, økologisk bærekraftig og framtidsorientert samfunnsutvikling for Norge», med «fokus på livskvalitet for alle, framfor et stadig økende konsum», burde­ partiet søkt samarbeid med kristendemokrater og konservative, ikke sosialdemokrater og sosial-
ister.

LES MER: Hun kan avgjøre maktkampen

Miljøpartisten har nemlig det til felles med kristendemokraten og den konservative at de alle bygger sin politiske tenkning på en ikke-materialistisk, verdiorientert samfunnsfilosofi. Der liberalismen og sosialismen begge er grunnleggende systemorienterte og materialistiske ideologier, har kristendemokrater og konservative utfordret ideen om at det materielle skal være den viktigste målestokken for menneske-
livet og samfunnet. Nettopp denne­ verdiorienteringen har ofte ført til at kristendemokrater og konservative har tatt valg som i praksis prioriterer livskvalitet fremfor økt materiell vekst.

Jeg tror ikke det er tilfeldig at det var en kristendemokrat som ble verdens første statsminister som gikk av på en miljøsak. Kjell Magne Bondevik stilte kabinettspørsmål fordi Stortinget, med Ap-leder Jens Stoltenberg i spissen, ville bygge sterkt forurensende gasskraftverk og svekke forurensingsloven. Statsminister Bondevik valgte å sette hensynet til Norges internasjonale ansvar for klimaendringene foran ønsket­ om økonomisk vekst og flere arbeidsplasser her hjemme. Det er vel ingen som tror at en sosialdemokrat­, med LO hengende­ på nakken, ville tatt et slikt verdivalg?

LES MER: KrF må la seg inspirere av kompromissløsheten til Miljøpartiet

Lederskap

De siste årene har flere andre kristendemokrater vist et avgjørende lederskap i klimapolitikken: Tysklands forbundskansler, kristendemokraten Angela Merkel, har lansert den tøffe, men nødvendig planen Energiwende for å fase ut bruken av fossil energi og atomkraft i Europas største økonomi. Som kristendemokrat vet Merkel at en sosial markedsøkonomi ikke bare skal sikre kortsiktig økonomisk gevinst, men også ta menneskelige, sosiale og økologiske hensyn.

Jeg tror heller ikke det er tilfeldig at noen av de viktigste initiativene for å utfordre det ensidige samfunnsmålet om vekst i levestandard, har kommet fra kristendemokratiske og konservative politikere. «Bruttonasjonalproduktet (…) måler alt, bortsett fra det som gjøre livet verdt å leve,» sa senator Robert F. Kennedy i en tale ved Universitetet i Kansas i 1968. Den britiske statsministeren, David Cameron, som er en av dem som har gått lengst i å lage samfunnsmål som omfatter mer enn økonomisk vekst, har sagt at «livskvalitet ikke kan måles i penger eller omsettes i et marked». Han har lansert begrepet General Well-Being som et supplement til de økonomiske indikatorene i samfunnsplanleggingen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

MDG bommer

I Norge foreslo daværende KrF-leder Dagfinn Høybråten å utvikle livskvalitetsindikatorer som kan supplere de økonomiske­ målene. Ikke overraskende møtte forslaget en god porsjon motvilje hos den rødgrønne regjeringen­.

«Det grønne skiftet» kan bare gjennomføres av partier som anerkjenner at livskvalitet og velferd er mer enn levestandard. Kristendemokratiets og konservatismens forvaltertanke gir et bedre utgangspunkt for en økologisk bærekraftig og framtids-
orientert samfunnsutvikling enn sosialismens materialisme.

MDG bommer derfor når de binder seg så ensidig til venstresiden.

Erik Lunde er leder for Kristendemokratisk forum.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger