Nyheter

De dårlige ideene

Ideer og verdier er viktige i politikken. Men hva gjør vi når de skal settes ut i livet og ikke virker som de skal?

Det er et grunnleggende­ prinsipp for dagens regjering at de vil ha mindre stat, og at markedet og enkeltmennesker løser ting best på egen hånd. Det er oppskriften på et godt samfunn, mener de.

Som en konsekvens av dette vil de kutte skattene. Derfor var en av Jensen og Solbergs viktigste saker før forrige stortingsvalg vekstfremmende skattekutt.

Velgerne ble med på laget, for det høres jo unektelig strålende ut: I motsetning til de fleste andre spørsmål hvor du må ofre noe for å få noe, kunne man her få både mer penger i lomma, og mer vekst og flere arbeidsplasser. Innhold og budskap passer som hånd i hanske med både Frps og Høyres kjerneverdier, og i tillegg får alle det bedre.

Det eneste skåret i gleden er at det ikke virker, noe både forskning og erfaring viser.

Når denne stortingsperioden er over om et år, vil det ha kommet 20 milliarder mindre inn til fellesskapet enn før denne regjeringen tok makten. Men de har fortsatt til gode å dokumentere at milliardkuttene har skapt en eneste ny arbeidsplass.

Flere økonomimiljøer ser på dette nå, men selv før deres utredninger foreligger, vet vi en god del om hva som ikke virker. I Tankesmien Agenda har vi gått gjennom det vi i dag vet om hvordan skatt og velferd virker på vekst. Resultatet er et nytt notat, der vi har stilt oss tre spørsmål.

KOMMENTAR: Norges neste statsminister kan bli valgt av KrF

Bredt grunnlag

Det første vi ville undersøke, er om skatt er skadelig for vekst. Alle skatter påvirker økonomisk atferd. Skatt gjør minst skade med et bredt skattegrunnlag. Skattlegger vi mange ulike objekter, kan vi holde­ skatteprosenten lav.

OECD rangerer ulike skattegrunnlag ut fra skadelighet. Øverst ligger inntektsskatt for selskaper, så inntektsskatt for personer, fulgt av skatt på forbruk, og helt til slutt skatt på eiendom og arv som det minst skadelige. Vil vi ha et skattesystem som fremmer vekst, bør vi skatte mindre på inntekt, mer på eiendom og arv.

Det andre spørsmålet er hvem som skaper mest vekst hvis de får mindre skatt. Erna Solberg og Siv Jensen har vært veldig tydelige: De med størst formue og høyest inntekt har fått det aller meste av deres skattekutt. Dette bygger på ideen om at det er de rike i et samfunn som skaper vekst og arbeidsplasser. Lar vi dem få en enda større andel av inntektene i samfunnet, vil de skape arbeidsplasser, og det blir mer velstand for alle.

Men i virkeligheten er det ikke slik. Det som skjer når de rikere blir rikere er nettopp det, mens veksten uteblir. Det har sammenheng med at de rikeste ofte sparer mer enn dem med lavere inntekter, og sparing skaper ikke vekst. Det gjør derimot skattekutt for folk med dårligere råd.

Når de med mest fra før får store skattekutt, øker forskjellene. Ulikhetene i de vestlige landene har økt dramatisk siden 80-tallet. En viktig årsak er at de store skattekuttene i formue- og inntektsskatt for de rikeste i samfunnet startet da. I tillegg til at økende ulikhet oppleves som urettferdig, svekker tillit og skaper grobunn for sosial uro, er det også hemmende for økonomisk vekst. Både verdensbanken og OECD advarer derfor mot økende ulikhet.

Sparing skaper ikke vekst. Det gjør derimot skattekutt for folk med dårligere råd.

VERDIDEBATT: Hareide kan bli historisk – uansett om han velger FrP eller AP

Både og

Det tredje spørsmålet handler om selve nivået på skatt. Er det slik at samfunn med lave skatter og mindre offentlige tjenester har mer vekst og ­arbeidsplasser enn samfunn med høyere skatter og god velferd? Nei, slett ikke. Vi må ikke velge mellom vekst og skatte-finansiert velferd, tvert imot.

Velferdsordninger som gjør at du kan miste jobben uten å miste alt, gir oss et omstillingsdyktig næringsliv. Skatt setter samfunnet i stand til å gjøre store løft på infrastruktur, skole og helse,­ som øker vår produktivitet. 
Hvorvidt skattekutt er vekstfremmende kommer helt an på hvordan de utformes. Det er ingenting som tyder på at lavere formuesskatt og ingen arveavgift skaper arbeidsplasser.

Så hvorfor gjør regjeringen det likevel? Fordi det å kutte i skattene er et mål i seg selv. At det ikke virker, spiller liten rolle.

At verdier og ideologi ikke passer med virkeligheten, er ikke bare en utfordring for høyresiden i norsk politikk. Det skjer med de fleste partier nå og da.

Og ønsket om vekst og ­arbeidsplasser er en god verdi. Men da må man lage politikk som virker for ideene og verdiene man fremmer.

Alt annet er juks.

LES OGSÅ: Gallup legger opp til kraftig press på KrF i valginnspurten

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter