Askese 
gjør mester

Etter en lang busstur gjennom svenske landskap når vi omsider slottet. Den majestetiske, gule bygningen reiser seg som et monument idet den tettvokste eikeskogen åpner seg opp. Det 300 år gamle bygget vitner om en storhetstid med sus av adel og fornemme gjester. Slottsklokka ringer og befester rytmen dette stedet nå følger. En annen rytme enn omverdenen. Her kan man stige ut av den hektiske hver­dagen og inn i en takt som handler om bønn og arbeid, ora et labora. Den klassiske benediktinske ordenen har preget Bjärka-Säby i over et sekel og skaper nå et pusterom for de som ønsker noen dager med annerledeshet.

Trussel

Vi er stresset, ifølge forskerne. Tallene som kommer frem i en svensk under­søkelse i 2015 om digitalt stress i ­arbeidslivet viser at en overveld­ende majoritet av de spurte,­ 87 prosent, opplever digitalt stress som en trussel mot engasjement og effektivitet i arbeidet. Dette melder ledernett.no, som viser til undersøkelsen som er presentert på arbetarskydd.se. Det er den overfylte innboksen i e-posten som er den største digitale stressfaktoren. Deretter kommer alle lydsignalene, svarer næringslivspanelet, som består av 12.000 personer. For mye ­informasjon stresser også, og ikke minst vanskene med å finne riktig og relevant informasjon når man trenger den.

Og så kommer alt det andre stresset på toppen av det digitale maskineriet. Familielivet, egenutviklingen, karrieren, det sosiale livet og tidspress. Stress er den tilstanden der vi opplever at krav overstiger, eller nærmer seg nivået for hva vi er i stand til å håndtere, sier Rune Jonassen, klinisk psykolog og forsker ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.­ Litt stress kan være positivt og prestasjonsfremmende, men for mye blir skadelig.

– Mye kroppslig og psykisk sykdom er forbundet med stress. Utvikling av sykdommen man allerede har, kan også påvirkes negativt av stress, sier Jonassen.

Ikke lett

Og her i Sverige ­befinner jeg meg altså. På det som så fint kalles retreat. Ja, jeg vet, det har blitt et moteord og en hipsterdyd å stikke av på tur for å være helt stille sammen med andre. Jeg er på tur med en gjeng fra Vårt Lands reiseklubb. Nå skal vi finne stillhet og balanse i livet. I 20 år har Ekumeniska kommuniteten i Bjärka-Säby formet dette stedet der fire daglige tidebønner rammer inn hverdags­livet. De som bor her kommer fra ulike kirkelige sammenhenger og har som oppgave­ å utforske og synliggjøre den kristne enheten gjennom bønn, retreat og gudstjenestevirksomheten på stedet. De fire daglige ­tidebønnene er en påminnelse om at vi alltid lever i Guds nævær. Retreat handler om nettopp det som ordet betegner: Å få lov til å trekke seg tilbake. Men det er ikke alltid like lett.

LES OGSÅ: «At Marit var den einaste overlevande i familien, snakka ingen om»

Stillhet

Å søke stillhet i avsidesliggende­ strøk er ikke noe nytt og nymotens. Allerede på 200-tallet­ begynner kristne å reise ut i ­ørkenen for å finne Gud og seg selv. En av de aller første er ­Antonius, som vi kan lese om hos biskopen Athanasius av Alexandria.

Mot slutten av 200-­tallet hører den rike, unge mannen evangeliet og selger alt han eier, gir det til de fattige og trekker seg tilbake til ørkenens ensomhet. Først 20 år senere kommer han ut av isolasjonen og grunnlegger på begynnelsen av 300-tallet det første klosteret der han kan veilede disiplene som hadde samlet seg rundt ham.

– Ørkenen forvandles til en hellig by, sier Peter Halldorf, som er forstander ved Bjärka-Säby og forfatter av et 30-talls bøker.

70 år senere vokser klostrene opp som sopp i skogen.

– Det paradoksale er at de som fikk størst innflytelse i de store byene, var munkene i klostrene. De som trakk seg tilbake satte de dypeste sporene i samfunnet på 400-tallet, forklarer Halldorf.

Nå har det ­aldri vært aktuelt for meg å gå i kloster, men kanskje det ligger en hemmelighet i det å trekke seg tilbake innimellom. Evaluere­ sitt eget liv. Høre hva som foregår på innsiden. Og kanskje etter hvert høre noen andre, som Halldorf sier. Men det er neimen ikke lett. Rastløsheten sitter­ dypt i kroppen. Innimellom setter de digitale­ abstinensene inn. Fingertupp­ene lengter etter glasskjermen som kobler min digitale identitet med omverdenen. Innøvde mønstre der det å sjekke e-post, ­Facebook, Instagram og meldinger går av seg selv.

LES OGSÅ: Kvinner betaler 12.000 for ny «jomfruhinne»

Automatikk

Først når den ugne følelsen kommer idet jeg vurderer å ta en selfie foran slottet, skjønner jeg hvor ubevisst jeg er mine egne handlinger. Det meste går på automatikk og krever innsats å endre.

Askese er et ord som har fått dårlig klang på moderne norsk. «(…) en klang av selvplageri, ­enten det er fakirens oppvisning eller den frommes bot; det lukter kroppsfiendtlighet og gjerningslære lang vei», skriver Samuel Rubenson, professor i kirke­historie. Men det greske ­ordet ­betyr egentlig øvelse, trening, og har ingenting med selvplageri eller kroppsfiendtlighet å gjøre.

I den tidlige kristne kirken handlet askesen om å trene seg på å følge Kristus, ifølge professoren. Den rette askesen handler ikke om å fortjene troen eller­ et tegn på styrke, men den er en «hjelp til å se klart». Kirke­historikeren angir fire kjenne­tegn på rett og sunn askese: Den må være naturlig, moderat, frivillig og uten egenverdi. Den handler om «den hverdagslige kampen mot å bli et offer for sine egne nykker, drifter, egoisme og bekvemmelighet».

Til slutt kommer stillheten mens jeg sitter i stolen på rommet på Bjärka-Säby. Min egen lille ørken. Jeg kan høre meg selv tenke. Etter hvert kanskje noen andre også.

LES OGSÅ: «Filleryen på kjøkkenet vårt forteller en fire meter og 20 år lang historie om lykke og lengsel»

Følg oss på Facebook og Twitter!