Artenes 
forsvinnelse

Det er noen ubehagelige sammenhenger her i verden. Som denne: Jorden er inne i sin sjette periode med masseutryddelse av arter. Sist det skjedde var for 65 millioner år siden da en meteoritt satte i gang dinosaurenes undergang. Nå klarer vi fint å utrydde oss selv. Selv om mennesker lokalt har klart å klusse til naturen akkurat i sitt område i mange historiske perioder, ikke minst på grunn av industrialiseringen, er det først fra tidlig på 1980-tall trusselen mot artsmangfoldet globalt virkelig skjøt fart. Ikke helt tilfeldig kom de globale naturødeleggelsene samtidig som at den nyliberale ideologien gikk mainstream. Handelsbarrierer ble bygget ned globalt. Privat profitt gikk opp sammen med muligheter til å investere i andre lands naturressurser. Monopolene ble større i privatiseringens navn og jakten på profitt trumfet alt, absolutt alt. Til og med egen overlevelse og ­respekten for alle andre arter enn vår egen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

I dag er både denne økonomien og naturen rundt oss i krise. Kanskje vi burde ta et hint? Ta innover oss bakgrunnen for den greske tragedien som pågår for eksempel, og forstå de økonomiske strukturene som gjorde denne mulig. Lese litt Naomi Klein i sommer, google oss opp på sammenhenger mellom miljø, samfunn, økonomi, forsøke å se store linjer, de som er mye større enn to raske klikk i en tabloid avis. Om vi synes vi lever i et stresset forbrukersamfunn er det bare å innse at naturen er enda mer stresset enn deg. Barn i dag har knapt et forhold til urørt natur. De må også tåle at vi voksne sjelden klarer å nyte den som er der, uten samtidig å innta en bekymret mine og kommentere at noe er endret siden i fjor.

LES OGSÅ: Lodne og livsviktige

Tapet av biologisk mangfold skulle i EU og Norge stoppe helt innen 2010 som et av FNs tusenårsmål. Det skulle klimaendringene også. Ingen av målene ble nådd. For første gang vet vi også hva vi driver med, kunnskapen er stor, men vi fortsetter like fullt med stor innsats. Hvor er det etiske ansvaret vårt, hvor er det moralske og bærekraftige, og i denne avis; hvor er et teologiske?