Å påstå er lett. Å sjekke er vanskelig

Espen Ottosen

Teolog og filosof,  informasjonsleder i NLM

«Jeg vant valget».

Dette skrev president Donald Trump på twitter – hans foretrukne kommunikasjonskanal – med store bokstaver et par uker etter valget. I ukevis har han kastet ut påstander om at presidentvalget var «rigget» og at eksemplene på valgjuks er utallige.

Mange millioner tror på Trump. Ingen av dem er antagelig demokrater. Hvorfor? Jeg tror det skyldes to forhold. Det ene er at vi mennesker, dessverre, gjerne tror det vi ønsker å tro. Det andre er at overbevisningene våre oftere avgjøres av hvem vi har tillit til enn av grundige undersøkelser.

Å motbevise sorte svaner

Kan jeg utelukke at årets valg i USA ble utsatt for omfattende valgfusk?

Kanskje ikke. Å fullstendig utelukke noe som helst er generelt vanskelig. For en filosof frister det å sammenligne muligheten for å motbevise valgjuks i USA med å motbevise eksistensen av sorte svaner. Selv om jeg har sett tusenvis av hvite svaner – og ingen sorte – er det vanskelige å garantere at alle svaner er hvite. Hva hvis det plutselig dukker opp en sort svane på et bortgjemt sted?

I praksis avgjøres overbevisningene våre ofte av tilliten vår. Selv tror jeg at Joe Biden vant valget fordi jeg har tillit til at USA – som et demokratisk land – kan gjennomføre pålitelige valg. Feil kan selvsagt skje, men jeg tror ikke på en massiv svindel fordi jeg stoler på valgobservatørene, valgmedhjelperne og domstolene.

Men en slik argumentasjon blir for spinkel overfor Trumps sterkeste støttespillere. Disse er åpne for eksistensen av en «svart svane» siden de har tillit til presidenten og det dessuten frister å avvise det offisielle valgresultatet.

LES OGSÅ: – Valget i USA viser hvor skjørt demokratiet er når en leder er villig til å overkjøre spilleregler og undergave lovlige valg

Kan tro på det meste

Å finne sannheten om stort og smått kan kreve mye innsats. Selv har jeg vaksinert barna mine i tillit til at norske helsemyndigheter gir gode anbefalinger. Men møter jeg vaksineskeptikere, har jeg få fakta å slå i bordet med. Å påstå noe er mye lettere enn å sjekke noe. Hvis jeg selv vil undersøke alle mulige effekter av vaksiner, må jeg gjennomføre grundige studier i ukevis. Og hvem vet om jeg, som kan lite fra før om medisin, blir sikker i min sak?

Noe av dette gjelder også for det amerikanske presidentvalget. Fire av Trumps advokater (en ble sparket rett etterpå) holdt nylig over en times pressekonferanse med påstander om ulovligheter, juks og feil. Jeg har lest noen artikler som gjennomgår disse anklagene, men å få full oversikt er vanskelig. Og med en gang en påstand er sjekket, kommer gjerne en ny anklage.

Derfor er tillit så viktig. Tror jeg at myndighetene – eller mediene – systematisk underslår sannheten, kan det meste betviles. Selv har jeg aldri tvilt på at det var muslimske terrorister som sto bak 11/9, at Neil Armstrong faktisk gikk på månen eller at seks millioner jøder ble brutalt utryddet under Holocaust. Men jeg har aldri gjennomgått alternative påstander grundig. Så hvis jeg mister tilliten til institusjoner, lærebøker og anerkjente medier, kan jeg tvile på mye (og tro det meste).

Fakta og ideologi

Jeg tror det er viktig å erkjenne at å finne frem til vanntett, uomstridt kunnskap er utfordrende. Vår verden er kompleks. Mulighetene for desinformasjon er så mange.

Aller vanskeligst er det å jakte på sannheten i spørsmål der fakta vanskelig kan skilles fra ideologi. Når tema er integrering av innvandrere i Norge kan både innvandringsskeptikere og innvandringsmotstandere presentere en rekke fakta til støtte for sitt ståsted.

Derfor er vi ofte avhengige av, når vi vil ta standpunkt i en sak, å ha tillit til noen. Men hvem fortjener vår tillit? Det er både et stort og et avgjørende spørsmål. Selv anbefaler jeg å møte med skepsis de som ofte gripes i løgn (særlig når de ikke innrømmer feil). Antagelig bør personer som har faglig kompetanse på temaet som diskuteres møtes med mer tillit enn de som ikke har det. I tillegg bør vi være skeptiske til de som har mye å tjene på å skjule sannheten.

LES OGSÅ: Mener pandemien er en bløff – planlegger demonstrasjon foran Stortinget

Stadige løgner

Ut fra slike avveininger har jeg minimal tillit til Trumps mange påstander om valgfusk. Det er jo dessverre ingen tvil om at han stadig tas i løgn. Likevel gjentar han de samme usannhetene. Det er også åpenbart at han har mye å tjene på å snakke om valgfusk. Før valget uttalte han at han bare kunne tape hvis motparten jukset. Måtte vi ikke da forvente at han, uavhengig av realiteter og fakta, fremsatte anklager om valgfusk ved et eventuelt valgnederlag?

På den annen side har jeg grunn til å tro på konklusjonene fra valgfunksjonærer og dommere i det amerikanske rettssystemet. Disse har lite å tjene på å skjule sannheten. Og de har kompetanse på temaet. Dessuten har en rekke av Trumps beskyldninger, med tilhørende søksmål, de siste ukene blitt avvist eller stemplet som feilaktige – også av republikanere. Da begynner det å bli enkelt å fastslå hvem som bør møtes med mest tillit.

LES MER:

• «Trumps polariserende utsagn og utstrakte bruk av falske nyheter har satt dype spor»

• Espen Ottosen: – I dag fungerer dessverre begrepet toleranse ofte som et tanketomt honnørord

• Vårt Land mener: Urovekkende at det finnes konspirasjonsteorier om korona

---