MF har et forklaringsproblem

I avisen Dagen kan man lese at «Professorer ved Menighetsfakultetet er i dag de mest profilerte talsmenn for homofil vielse. Rektor Vidar Haanes forklarer hvordan dette kunne skje».

Ja, en forklaring trengs. Det er ingen tvil om at MF står ovenfor en formidabel kommunikasjonsoppgave. Institusjonen har gjennomgått en radikal utvikling og endring, spørsmålet er hvor tydelig endringen er blitt kommunisert ut i offentligheten - ut over til myndighetene? Hvor tett er MFs frivillige støttespillere på endringen?

Slik er det ofte når virksomheter utvikler seg i en retning som kanskje ikke bare er kontroversiell eksternt, men også følsom internt. Da vil mange se seg tjent med at endringen skjer i det stille. Slik at modningen kan skje internt, slik at det ikke vekkes til live krefter utenfor virksomheten som kan bremse eller stoppe utviklingen.

NRK Debatten. Kanskje var det derfor tidligere generalsekretær i Normisjon, Rolf Kjøde, hoppet i sofaen da han så på Debatten på NRK i vår. Kirkemøtet var akkurat avsluttet og hadde ikke greid å samle seg om noe vedtak knyttet til homofilt samliv. I sendingen tok MFs Jan-Olav Henriksen til orde for kirkelig vielse av to av samme kjønn.

Før en virksomhet kan kommunisere, må den vite hvem den er og hva den er. Ledelsen og medarbeiderne må ha en oppfatning om hva virksomheten er og hva den står for. Dagen har gjort flere henvendelser til nåværende og tidligere ansatte ved MF, men ingen vil kommentere utviklingen.

Identitet først. Det handler både om internt å vite hva og hvem man er - og eksternt å vite hvem og hva man sier at man er. Hvem er vi som organisasjon, hvorfor eksisterer vi, hva er vår mening og misjon og hva er sentralt, unikt og varig ved identiteten vår?

Så er selvsagt identitet dynamisk og utvikler seg over tid. MF har endret seg. Sturla Stålsett er blitt ansatt i et vikariat som professor i diakoni, religion og samfunn. Det har vært et stort generasjonsskifte i lærerstaben. MF er nå mer på linje med det som skjer i Den norske kirke.

«Vi er ikke lenger et bolverk mot liberal utvikling», forklarer rektor Vidar Haanes til Dagen. Han mener demokratiet i kirken har spilt en rolle i utviklingen, fordi teologistudentene nå kommer rett fra kirken i større grad, mens de tidligere kom fra de kristne organisasjonene. Og han sier at «teologi er et stadig vedvarende arbeid med Skriften for å utvikle kristen tro i dag».

«Hvorfor var ikke denne teologien bærekraftig, men forsvant», spør Haanes retorisk om liberale biskoper som er blitt utdannet av konservative professorer, men som har forlatt deres teologi.

Forenklet, men sant? Haanes sier til Dagen at det er en «utillatelig forenkling» å si at MF ble stiftet som et alternativ til Teologisk fakultets liberale linje. Men det Haanes i et omdømmeperspektiv bør anerkjenne, er at denne forestillingen eksisterer i manges hoder. Og da er den «sann» i et kommunikasjonsperspektiv. Endring av en virksomhets identitet er noe som kan aksepteres av omgivelsene. Men da må den kommuniseres tydelig.

Når han hevder at MFs tilblivelse handlet vel så mye om kristologi, altså hvem Jesus var både historisk og teologisk, kan det se ut til at Haanes ønsker å omdefinere en oppfatning som sitter dypt i både folk flest og hos studenter. Og det er den «utillatelige forenklingen» at MF ble til som et alternativ til liberale TF.

Og uansett om det er aldri så riktig av MF stadig å jobbe med Skriften for å «utvikle kristen tro i dag», så er det hos mange en forventning om at MF skal være nettopp det «bolverket» Haanes nå sier fakultetet ikke kan være.

Sprik svekker omdømme. For å ha et solid omdømme må det være liten eller ingen forskjell på det vi faktisk opplever i møtet med organisasjonen, og det organisasjonen har lovet eller formidlet gjennom sin kommunikasjon. Det handler om tillit.

Per i dag er det derimot et sprik mellom det mange – særlig lavkirkelige – forventer av MF og det MF de nå ser konturene av. Debattspaltene i Vårt Land viser ikke bare teologisk uenighet mellom MF-teologer og konservative kritikere. De avslører et stort behov for en såkalt «forventningsavklaring» på hva MF skal være og er.

Jeg leste Dagen-intervjuet med Haanes med stor interesse. Jeg forsto noe jeg lenge har lurt på hva gjelder utviklingen av MF. Sånn skal det ikke være når det kommer til en så sentral organisasjons eksterne profil. MF må kommunisere sin identitet med større ydmykhet til omverdenen. Hvis ikke kan de stå overfor et tillitstap som kan føre til svekket omdømme.