Men Spengler?

Kulturfilosofen Spengler (1880 1936) satte seg kontant på kartet da han ga ut sitt verk Untergang des Abendlandes Aftenlandets undergang (1919), som han hadde sovet med under hodeputen i flere år. Her spådde han vår kultur nord og ned, han ga beskjed om at enhver kultur følger naturens lover: Oppblomstring, blomstring og avblomstring. Europa var avblomstret. Det var, mente han, bare å holde ut og vente på neste oppblomstring.

Vulgær. Det slo hardt ned. Mange kjente fornemmelsen, etter hvert kom Hitler og kronet det hele. Spengler trodde på Hitler, han var med på å stemme ham inn. Men etter å ha møtt ham, syntes han at han var «vulgær», og han uttalte: «Tyskland trenger ingen heltetenor, men en skikkelig helt.» Slik ble Hitler bare et nytt bevis på undergangen. Det gikk altså Spenglers vei. Denneangstrevne filosofen, som sa rett ut at han «misunner alle som lever».

Angst for møter. Hvem var Oswald Spengler? Hva gjemmer seg bak personligheten, som fikk en hel kulturkrets til å tro på undergangen? «Jeg har angst», skriver han i en nedtegnelse», «for å leie en leilighet, for å åpne et brev, for å skrive noe (untagen når jeg gjør det instinktivt, uten ettertanke, liksom av seg selv). Angst for møter, for kvinner, for alle slags beslutninger. Stort sett enhver handling ute i den virkelige verden fikk ham til å skjelve, han skrev at han hadde angst for å eksitere. Og han fryktet samtaler. «Å bli sett av andre mennesker gjør meg redd. Selv høflige komplimenter gjør meg nervøs. Bare det å ikke bli gjenkjent, gjør meg lykkelig. Jeg hater diskusjoner, og gir den andre rett bare for å få stanset samtalen». Han sa det selv.