Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Hvordan skal kirkene fremme kristendommen? Hva slags måte skal man samles på, i hvor store grupper, på hva slags steder, hva skal man bruke møtetiden på, hva skal formidles? Og hva er målet for det som skal skje idet møtepunktet er over og de besøkende går ut i verden?
Nå er det tid for å gå innover, dypere, dyrke en kristendom som er enklere, mer rotfestet og mindre spektakulær
Pinsebevegelsens våkenhet
Pinsebevegelsens lederkonferanse Led går av stabelen i disse dager. Overskriften er disippelskap. Bevegelsens leder Øystein Gjerme er intervjuet i Vårt Land om hva som er bakgrunnen for temavalget. Han påpeker at en kirke organisert rundt spektakulære møter og gudstjenester (attraksjonsmodellen) er blitt mindre relevant enn fordypning og ekthet. Gjerme og bevegelsen han leder ønsker å styrke det personlige gudslivet fremfor å dyrke de store personlighetene.
Er det noe pinsebevegelsen alltid har vært gode til, så er det å holde fingeren på samfunnspulsen. De har en suksessrik kombinasjon av våken kulturanalyse, smidig organisering og lite trofasthet til bestemte kulturelle uttrykk. Dermed oppdager de trender og tilpasser seg dem for å nå mennesker der de er og i de behovene de har. Her har andre kirkesamfunn utvilsomt mye å lære av pinsevennene. Når disippelskap nå står i fokus, er det alt annet enn tilfeldig.
Går dypere
Forfatter og kommentator Jonathan Rauch har nylig gitt ut boken Cross Purposes. Her tar den ikke-troende amerikaneren til orde for at vår sekulære tid ikke har klart å fylle hullet etter Gud, mens den gjenværende kristenheten har adoptert sekulære verdier som aggresjon og styrke på bekostning av en åndelig fyllestgjørende tro. Rauch har ikke sans for den formen for kristendom som lar seg smi om til sverd i kulturkrigen, og først og fremst blir bolverk for alt det konservative ikke liker. Han har heller ikke noe til overs for en kristendom som går i ett med kulturen forøvrig: Rauch hevder at de store, tradisjonelle kirkesamfunnene i USA ikke klarer å inspirere eller beholde troende.
I stedet ber Rauch kristne om å forplikte seg på ny overfor den kristne lære. Han vil at kristendommen skal gå dypere inn i seg selv – for å kunne vinne sjeler og være en positiv faktor i det liberale demokratiet. USA er ikke Norge. Men antakelig ser Rauch og Gjerme noe av det samme når de kikker ut av vinduet sitt.
Det er et nytt år og et taktskifte er i tiden: En ny tid søker en kristendom som i mindre grad er en reaksjon på den nye tid. Nå er det tid for å gå innover, dypere, dyrke en kristendom som er enklere, mer rotfestet og mindre spektakulær. Det er da de store tingene kan skje.
