Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Det ble et nytt krigens år.
Talløse mennesker er drept, lemlestet, eller fratatt sine nærmeste. Mange er på flukt, og har mistet alt de eier. Familier og samfunnsstrukturer er knust.
Krigene sprer seg. Nord-Korea kriger mot Ukraina. Terrorregimet i Syria kollapset. Iran og Israel står på kanten av avgrunnen. Det er lett å bli avmektig.
Frykt ikke. Ja, mørket finnes og mørket er mørkt. Men lyset skinner i mørket.
Lidelsen varer ikke evig
I to dokumentarfilmer fra Ukraina, Fienden i Skogen og 20 dager i Mariupol møter vi mennesker tett på djevelskapen ved fronten. De har bare én å sette lit til, bare én retning for sin fortvilelse: oppover til Gud. Bønnen gir dem håp.
Folkerettsforskeren Cecilie Hellestveit sa til Vårt Land tidligere i høst at hun finner trøst i at lidelsen ikke varer evig. Nettopp dette, at alle de verste lidelsene i denne verden er av begrenset varighet, selv den det fortelles om fra de verste fengslene under Assad-regimet eller fra ruinene av fødeklinikker i Mariupol, er et livsviktig perspektiv. Livsviktig fordi det gir håp og lys midt i noe av det mørkeste menneskene kan oppleve, uten at det underspiller reell smerte og død.
Galgen er borte
Denne desember har bildene fra Syria gjort sterkt inntrykk. Ingen vet hva som kommer i Syria nå, men alle gleder seg over at en av verdens verste terrorregimer er borte. Bare i ett av fengslene, Saydnaya, skal over 30.000 ha blitt henrettet. Desperate familier leter etter sin kjære som har forsvunnet.
Men galgen i Saydnaya er borte. Assad er i eksil. Håpet er at ingen av dem kommer tilbake.
Avmakt
Når mennesket ikke lenger opplever å ha påvirkningskraft, når vi blir totalt avmektige, som i en krigssituasjon, ser vi også vår egen, menneskets, begrensning og grense. Ved den grensen kan vi også ane at det finnes noe utenfor oss, noe vi grenser til.
Når vi ikke kan gjøre mer, kan blikket vårt løftes og rekke lenger og til nye steder. Avmaktsopplevelser kan paradoksalt nok være steder for erkjennelse og håp om at det finnes en annen makt og en annen virkelighet.
Frykt ikke.
Ja, mørket finnes og mørket er mørkt. Men lyset skinner i mørket. Og mørket har ikke overvunnet det.