Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
5. desember kunngjorde Kirkerådet at Sunniva Gylver blir den neste biskopen i Oslo. Søndag 15. desember ble Kari Veiteberg takket av i Oslo domkirke. Nå er altså bordet dekket for en ny tid i Oslo bispedømme.
At Gylver ble valgt, var en overraskelse for de fleste. Sturla Stålsett hadde både fått flere stemmer og kunne krysse av for flere av kriteriene bispedømmerådet på forhånd hadde satt opp. Kirkerådet har like fullt rett til en selvstendig avgjørelse, og det albuerommet brukte de.
Hva var valget av Gylver et uttrykk for?
Erfaringen Den norske kirke har med toppledere, er at makt temmer
Makt temmer
Sunniva Gylver er en av veldig få prester i Den norske kirke som har skaffet seg en enorm menighet utenfor sin egen menighet. Gylver har i årevis forkynt og formildet for en stor bredde mennesker, gjennom tv-arbeid, bokutgivelser, aktivet på sosiale medier, engasjement i organisasjoner og ved å reise rundt for å snakke i ulike sammenhenger. Det er en grunn til at hun selv gjør det – hun vil fortelle om evangeliet, og det er en grunn til at hun stadig blir spurt – når hun taler, lytter folk.
Erfaringen Den norske kirke har med toppledere, er at makt temmer. Kandidater som har blitt sett på som svært radikale, og som er valgt nettopp fordi de har skilt seg ut fra den sittende makt, har blitt likere sine forgjengere enn forventet. Kanskje er det systemet som jobber mot dem, kanskje er den reelle makten begrenset, kanskje setter det seg en frykt i møte med ansvar og motstand. Uansett hva årsakene er, er det slik at fornyelsen i toppsjiktet av Den norske kirke har vært mild og gradvis, ikke omveltende og radikal.
Borgelige samfunnstopper
At Kirkerådet valgte Gylver, er et uttrykk for et sterkt behov for at det skal skje noe nytt i Den norske kirke. Det er klart for de fleste at fornyelse må til, at dagens situasjon krever at gårsdagens løsninger må skiftes ut. Uansett om det er et sant inntrykk, gir bildene av biskopene i Den norske kirke inntrykk av at de er en ansamling høyverdige, kappekledde og borgerlige samfunnstopper.
Gylver bryter på alle måter med dette bildet. Det er umulig å ignorere at hun utseendemessig skiller seg ut. Men dette dreier seg ikke bare om overflate. Det dreier seg om å være et menneske som med hele seg bryter lydmuren, klarer å kommunisere, mestrer mediene og viser frem at kirken er noe mer og noe annet. Det skaper begeistring hos mennesker resten av kirken har vanskelig for å nå.
Gyvler er valgt nettopp fordi hun er ukonvensjonell. Det var hennes sterkeste kort som kandidat til bispestolen, og det var det som åpnet dørene for henne. Det er også dette hun må holde fast ved dersom hun skal bli den biskopen Kirkerådet så for seg da de stemte henne frem.