Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Antall selvmord blant menn er høyt i Norge. Tross bekymringer og tiltak øker tallene jevnt og trutt. I 2023 tok 495 menn (og 198 kvinner) livet sitt, ifølge Folkehelseinstituttet. Det er det høyeste tallet siden 1988.
Når mange menn tar livet av seg, kan verken årsak eller løsning reduseres til individet eller settes plaster på
Kirurger mot knivstikking
Hver gang et medium forteller om nok en tragisk skjebne, følger et intervju med en psykolog som oppfordrer menn til å snakke sammen. Det er selvsagt en fin oppfordring, alle mennesker trenger å lufte det som bor inne i en og få speiling og trøst når det trengs.
En annen kombinasjon av problem og løsning som det ofte blir pekt på, er at psykisk helsehjelp ikke er tilgjengelig nok, og at det ville hjulpet menn i krise dersom kommunene ansatte flere psykologer. Heller ikke dette er det vanskelig å være enig i.
Men mennesker i Norge snakker allerede mye sammen, menn også. Og uansett hvor mange psykologer som finnes i hver kommune i det langstrakte landet vårt, vil det finnes livssmerte og psykisk uhelse. Grunnen til at selvmord blant menn øker, er at livet framstår vanskeligere enn før. På samme måte som løsningen på knivstikking ikke er å ansette flere kirurger på sykehusene, er ikke løsningen på denne livssmerten psykologer. Snarere må vi forsøke å hindre at livssmerten oppstår eller blir uutholdelig.
Strukturelle problemer med strukturelle løsninger
Samfunnspsykologer undersøker hvilke strukturelle vilkår som predikerer for bestemte lidelser. Hva er det som gjør at noen diagnoser får en oppsving, for deretter å forsvinne nesten helt? Historien har sett bølger av hysteri, anoreksi, selvskading, whiplash og fibromyalgi. I dag er det langt flere enn før som har ulike matintoleranser, nevrodiverse tilstander og høyt skolefravær.
Det er ingen grunn til å tvile på at både symptomer og diagnoser er reelle. Men hadde man funnet ut hvorfor slike diagnoser får så stor oppsving, kunne man gjort preventive endringer på samfunnsnivå. Når mange menn tar livet av seg, kan verken årsak eller løsning individualiseres eller plastres. Det må løftes på et strukturelt nivå, og det må forebygges snarere enn å repareres. Menn trenger med andre ord livsvilkår som gir dem bedre psykisk helse.
Ingvild Stjernen Tisløv er psykologspesialist. I Vårt Land i dag trekker hun linjer mellom gjeldsproblemer og selvmord. Hun mener at usikret gjeld er en risikofaktor for selvmord og et åpenbart folkehelseproblem. Hun viser til tall fra våre naboland.
Det er altså stor sannsynlighet for at mindre usikret gjeld hadde fått ned selvmordstallene. Likevel er det fullt lovlig å tilby og reklamere for kredittkort, forbrukslån og avbetaling på kjøp til alle over 18 år. Det hadde ikke vært vanskelig for staten å begrense tilgangen til kredittprodukter. Antakelig hadde det også vært langt mer samfunnsøkonomisk enn å ansette enda flere psykologer og henge opp enda flere plakater om at menn må snakke sammen.
I fjor ønsket regjeringen og SV å forby reklame for kredittkort. Det ville vært et godt første skritt mot økt usikret gjeld og viktig for selvmordsforebygging.
