Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
I hele verden går det rundt mennesker som er direkte resultater av krig. Ja, for i krig får ikke bare mange liv en brutal ende, også mange liv får en brutal begynnelse. Krigføring handler nemlig ikke bare om krigsmateriell og hard ammunisjon, men også om nær vold mellom menneskelige kropper.
Når soldater voldtar kvinner, er noe av hensikten å plante sine frø hos fienden. Demoralisering og oppløsing av familiebånd og samfunnslim er også tilsiktede konsekvenser av de påfølgende barnefødslene.
De voksne barna etter voldtektene går rundt som selve legemliggjøringen av krigens ondskap
Usynlige krigsofre
Under Balkan-krigen på starten av 90-tallet, ble mellom 30.000 og 50.0000 kvinner systematisk voldtatt. Minst 4.000 barn ble født som resultat. En del av dem har vokst opp hos sine mødre, andre har blitt adoptert bort. Noen har visst om sin herkomst, andre vet fortsatt ikke om sin tilblivelseshistorie. I Bosnia-Hercegovina er de kjent som «Nevidljiva djeca», oversatt til norsk: de usynlige barna. Både de og mødrene deres har vært utsatt for fortielse og skam. Disse barna er i dag voksne, og går rundt som selve legemliggjøringen av krigens ondskap.
Denne uken ble det klart at en organisasjon de voksne krigsbarna i Bosnia-Hercegovina har dannet får Universitetet i Oslos menneskerettspris. The Forgotten Children of War Association drives av Lejla Damon, Ajna Jusić og Alen Muhič, som alle er unnfanget ved krigsvoldtekt.
Organisasjonen arbeider for økt synlighet og juridisk anerkjennelse som sårbar gruppe i krig. Den snakker på vegne av den aller mest sårbare, og kanskje aller mest usynlige, gruppen. FN-rapporter viser at barn født av krig ofte vokser opp under brudd på barns rettigheter. De erfarer problemer med identitet, stigma, diskriminering, marginalisering og isolasjon, forteller organisasjonen på sine hjemmesider.
Positive ringvirkninger
Organisasjonen er foreløpig den eneste organisasjonen av sitt slag i verden. Like fullt er voldtekt i krig en utbredt og gammel strategi. I 2018 fikk Denis Mukwege og Nadia Murad fredsprisen for sin «innsats for å stanse bruken av seksuell vold som et våpen i krig og væpnede konflikter». I de aller fleste konflikter der militært personell kommer i kontakt med sivilbefolkningen, skjer slike voldtekter. Det skjer på begge sider av skillet mellom helter og skurker.
Balkan-ofrenes organisasjon gjør derfor et viktig arbeid som kan ha ringvirkninger over hele verden. Når voldtektene ikke ser ut til å stanses med internasjonale sanksjoner, kan i det minste noen av konsekvensene stagges. Det juridiske rammeverket som nå er på plass i deler av Bosnia-Hercegovina kan også overføres til andre land, og gi håp om anerkjennelse og rettigheter til barn født i dagens kriger.
UiOs menneskerettighetspris er viktig for videre synliggjøring verden over av krigsvoldtektenes konsekvenser, samt organisasjonen og dens viktige arbeid.
