Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Kalle Fürst, selv 80 år, setter søkelyset på den skjeve alderssammensetningen i Stortinget. Mens det blir stadig flere eldre i befolkningen, og også stadig flere friske og oppegående eldre, har gjennomsnittsalderen i Stortinget sunket. Mens 20 prosent av velgerne er over 67 år, gjelder det bare 1,7 prosent av Stortinget.
Det handler ikke bare om å ivareta de eldres interesser, men også om de erfaringer de har og som kan være et nyttig bidrag i samfunnsutviklingen.
Mange finner det naturlig at også politikere pensjonerer seg når de når pensjonsalderen. Men da betrakter man det å være folkevalgt som et yrke, og ikke som et tillitsverv som skal representere hele befolkningen. Det handler ikke bare om å ivareta de eldres interesser, men også om de erfaringer de har og som kan være et nyttig bidrag i samfunnsutviklingen.
Carl I. Hagen er unik
Carl I. Hagen er ikke bare unik i kraft av sin alder. Det er 50 år siden han først møtte på Stortinget. En så lang tjenestetid som folkevalgt vil sjelden være aktuelt. De fleste vil finne tiden inne til å gjøre noe annet lenge før, eller de vil bli skjøvet til side av yngre krefter.
Per Olaf Lundteigen hadde derimot mange år som bonde, organisasjonsmann og med innsats i frivillige sammenhenger før han ble valgt til Stortinget i en alder av 40 år. Han representerer det som i tidligere tider var den normale bakgrunnen for stortingsrepresentanter.
Audun Lysbakken er derimot i 40-årene når han gir seg etter 24 år på Stortinget. Han representerer det som nå er i ferd med å bli normalen. Når man begynner på Stortinget i 20-årene, er det naturlig at man ser seg om etter noe annet når man nærmer seg 50 år.
Profesjonalisering
Dette er en følge av profesjonaliseringen av politikken. Å være folkevalgt blir en form for yrkeskarriere, som normalt vil føre til at man etter hvert går over i et annet yrke. Det er en utvikling som har mange sider. En av dem er at det skal mye til for at folk i det som normalt er pensjonsalder blir valgt til Stortinget.
Det er neppe noen god løsning å innføre noen form for eldrekvote ved nominasjon til Stortinget, heller ikke uformelt slik det er når det gjelder kjønn. Men det går an å håpe at partiene tenker bredere og ser nytten i å finne kandidater som har brukt mesteparten av livet på annet enn politikk. Dette kan også være en av flere grunner til å gi velgerne større innflytelse også på nominasjonsprosessen.