Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Den norske kirke har ikke klart å rekruttere nok prester til å fylle stillingene de senere tiårene. Det betyr mange ledige prestestillinger, og flere skal det bli, ettersom norske prester har uforholdsmessig høy snittalder.
Det er ikke en enkel ting å kritisere kompetansen til medstudenter, kolleger eller ansatte
Bøter på prestekrisen
Like fullt finnes det mange voksne mennesker i andre yrker som gjerne kunne tenke seg å arbeide som prest i Den norske kirke, ja, som opplever et kall. Å gå inn i en seksårig utdannelse er imidlertid for krevende for mange, på grunn av økonomi, bosted og det lange tidsperspektivet.
Den norske kirke endret i 2022 kvalifikasjonskravene til prester. Studiestedene har også tilrettelagt for alternative utdanningsløp, og til sammen har det ført til en stor økning i antallet prester produsert utenfor profesjonsstudiet. For eksempel har MF vitenskapelig høyskole siden 2022 tilbudt en erfaringsbasert master som tilfredsstiller kirkas nye utdanningskrav. Sammen med andre kriterier, gjør slike mastere det mulig å bli ordinert i Den norske kirke.
Denne andre veien til prestetjeneste er populær, og den bidrar utvilsomt til å bøte på prestekrisen i Norge. Kandidatene bringer også med seg mye kompetanse og arbeidserfaring som kan være svært nyttig og berikende i en menighetshverdag. Det er vanskelig å se for seg at kirka, spesielt i distriktene, kunne klart seg på noen annen måte enn denne.
Viktig kritikk
I Vårt Land denne uka har et stort antall cand theol-studenter like fullt påpekt at det finnes problematiske sider ved løsningen. De har utvilsomt rett når de sier at en treårig teologisk utdannelse gir mindre teologisk kompetanse enn en som er dobbelt så lang. Dannelsesperspektivet er også relevant, fordi det er formativt å være i et teologisk studiemiljø over tid.
Debatten er viktig. Dagens og fremtidens kirke vil oppleve en annen stabssammensetning og en annen kompetanse enn vi har vært vant til. Det har positive utslag, men dersom man mener teologisk kunnskap og dannelse er viktig, må man også vedgå at det har negative utslag.
Det er ikke en enkel ting å kritisere kompetansen til medstudenter, kolleger eller ansatte. Det er sårbart for dem det gjelder, men det er også et så viktig tema at kirka ikke kan la det ligge av hensynsfullhet eller redsel for konflikt.
Så langt har prostene vært tilbakeholdne med sine erfaringer av å blir ledere for ikke-teologer. Det samme gjelder prester som har fått nye kolleger. At det er teologistudentene som sparker i gang debatten om konsekvensene av å åpne presteyrket, vitner om mot og om stor omsorg for den kirka de skal tjene.
Rettelse 18.10 kl 08.30: I en tidligere versjon av denne lederartikkelen sto det at prester utdannet med erfaringsbasert master kun trenger toårig teologisk utdanning. Det riktige er treårig, da det kreves 60 studiepoeng i teologiske emner for opptak.
Politisk redaktør Berit Aalborg er mor til Frida Strøyer Aalborg, som er en av cand theol-studentene som har skrevet innlegget som er omtalt i denne lederartikkelen. Berit Aalborg har ikke vært involvert i utformingen av denne lederartikkelen.