Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Kapittelfestivalen, Stavangers årlige litteraturfestival, har valgt seg tema for året: Bibelen. Ordet bibel kommer fra gresk og betyr bøker. At Bibelen passer like så godt under litteratens lupe som i en kirke, bør dermed ikke forundre.
Kirkas bok – og ikke
Men på sett og vis er Bibelen kirkas bok: De historiske grunnene til at de nytestamentlige tekstene ble skrevet, og ikke minst at de ble samlet og satt mellom de samme permene som Det gamle testamente, er klart kirkelige. Hadde det ikke eksistert noen kirke, hadde det ikke eksistert noen Bibel. At den stadig oversettes og spres til nye språkområder er også kirkelig motivert.
Samtidig kan Bibelen ikke begrenses til kirka. Den har et mye større nedslagsfelt enn som så, og dukker opp på pensumlister langt utenfor de teologiske lærestedene. For hele den vestlige kulturen er Bibelen en viktig kilde. Det gjelder både på et samfunnsmessig plan og i kunstuttrykkene. Dermed er Bibelen også samfunnets og kulturens bok – for å lese vår nåtid og fortid må man også kunne lese Bibelen.
Den nyslåtte sjefen for Kapittelfestivalen, Birk Florian Fischer Magnussen, sier til Vårt Land at programmet vil utarbeides i respekt for Bibelens status som hellig skrift, men også med full ytringsfrihet. Det virker som et godt prinsipp. Skal ikke-religiøse aktører fatte interesse for Bibelen, kan ingen bestemt lesning pålegges dem, verken fra kirkelig eller annet hold. Like fullt vil fortolkningen skje med vissheten om at det ikke er snakk om en hvilken som helst bok.
Det er oppsiktsvekkende at festivalsjefen forteller at han ikke har lest Bibelen på 25 år
Entusiasme og uvitenhet
Magnussen selv viser entusiasme for Bibelen. Han peker på hvordan bibelfortolkning fortsatt er hett i internasjonal politikk, men også for hvordan vi lever livet her hjemme. De etiske spørsmålene som diskuteres i offentligheten, henter ofte premisser fra Bibelen. Samtidig viser han sterk fascinasjon for de rent litterære aspektene ved boksamlingen. Det er antakelig også her Kapittel-festivalen best kan bruke sitt bestemte kulturelle, ikke-religiøse blikk til sin fordel. For mens bevisstheten om at amerikanske evangelikale ofte stemmer på Trump er relativt høy, er det få som egentlig vet så mye om poesien i Forkynnerens bok.
Magnussen forteller at han ikke har lest i Bibelen på 25 år. Det er oppsiktsvekkende at han innrømmer det, med tanke på valget han har tatt om å bruke den som utgangspunkt for festivalen. Samtidig plasserer han seg åpent i en uvitende, nysgjerrig posisjon overfor tekstsamlingen. Det er en forbilledlig holdning, særlig når man vet hvor sterkt forutinntatthet preger enhver lesning.
For å lage et godt program, er det klart at Magnussen må skaffe seg mer kunnskap. Men kanskje inspirerer han også andre til å rekke opp hånda for å fortelle at de vet lite, men er veldig nysgjerrige.
