Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Kommer noen gang ethvert barn i landet til å få individuelt tilrettelagt undervisning på en nærskole uten vedlikeholdsetterslep? Kommer noen gang alle landets kommuner til å tilby nok BPA-timer til dem som trenger det? Kommer noen gang alt av Forsvarets hus og utstyr til å være uten mugg og rust? Ja, kommer helsevesenet noen gang til å redde alle liv?
Det finnes uendelige behov. Disse behovene er hederlige. Heldigvis lever vi i en stat som har godt med penger og har vilje til å bruke dem.
Nesten alle innbyggere i Norge får mer tilbake enn de ga
Statsbudsjett: jubel og sorg
Mandag 7. oktober ble statsbudsjettet lagt frem. Nyhetsbildet er preget av lekkasjer i forkant og kjølvannet i etterkant: Dette gode formålet har fått mer penger. Dette gode formålet må legge inn årene. Noen kommer til å juble, andre kommer til å sørge og rase. Og så går livet sin skakke gang videre.
Politikk er viktig, og det merkes godt når penger skal fordeles. Politiske avgjørelser får reelle, fysiske konsekvenser for menneskers liv. Men alle avgjørelsene kan ikke hete ja. Mange må også hete nei. Det er ikke god politikk å gi mer penger til alt, politikk er prioritering mellom mange hederlige tiltak.
Denne dagen vil garantert innebære mange skuffelser for ordførere, sektorledere og folk på ulike ventelister. Et statsbudsjett innebærer reelle tap for mange, eller en realisering av at lidelse ikke blir avhjulpet. Da er det ekstra viktig å tenke på hva denne dagen dypest sett er: Gjennom året har myndighetene samlet midler fra oss alle gjennom skatter og avgifter. Så har de lagt til en substansiell slump penger fra olje- og gassindustrien. Statsbudsjett-dagen er dagen da valgene blir kunngjort og vi ser hvordan politikerne vi har valgt fordeler fellespengene utover.
Hver krone en gave
I bunn og grunn er dermed hver krone fra statskassen en gave. Nesten alle innbyggere i Norge får mer tilbake enn de ga. Dersom vi mener at bestemte formål burde fått mer penger, må vi også være villig til å kutte andre formål, eller betale mer i skatt og avgift. Vi må eventuelt si fra om det ved å stemme annerledes i stortingsvalget.
Vi får aldri et Norge, og langt mindre en verden, der alle kommer til å legge seg mette og tørre og uten uro for morgendagen. Staten kan ikke utligne all smerte og lidelse som tilværelsen kaster på oss.
Men likevel: Hver dag legger vi oss mettere og tørrere, og med langt mindre uro, enn vi ville gjort uten statsmakt, skattetrykk og oljepenger. Uansett hvilken sorg statsbudsjettet måtte gi oss, ligger det en grunn til glede i dypet under sorgen.