Dette er ein leiar. Leiaren gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innhaldet.
Magnus Lagabøte hadde store tankar om kva lovene kunne gjere for å endre det norske samfunnet, då han laga Landslova i 1274. Han vert gjerne rekna som ein idealist.
Samstundes ser vi i den same Landslova at det ved fleire høve er ein pragmatikar som går til verks. Til dømes gjeld dette i lovreglane om gjerde som skapar forlik mellom naboar.
Nabo og neste
At gjerde forlikar naboar, var noko Landslova henta frå Den eldre Gulatingslova for Vestlandet. Det var rett og slett ei erkjenning av at nestekjærleiken ikkje alltid strekk til. Det er nok noko dei aller fleste kan kjenne seg att i.
Gjerda forhindra dermed konflikt mellom naboane, fordi dei laga klare grenser for kva eigedom som var kven sin.
Pragmatisk konfliktløysing
Magnus Lagabøte og Landslova var særs opptekne av godt naboskap som føresetnad for eit godt og velfungerande samfunn. Faktisk var nabo og neste det same offentleg samanheng fram til 1790-talet, då nabo og neste vart endra til medborgar.
I dag er det interessant å reflektere over forskjellane mellom nabo og neste, men også likskapane. Det er også verd å merke seg at gjerda var eit pragmatisk uttrykk som kanskje kolliderte med den idealismen Magnus Lagabøte elles vart kjend for. Likevel er prinsippet om gjerde som forlik mellom naboar stadig med oss i våre moderne naboskap. Uavklarte grenser er ofte ei kime til konflikt.
[ Landslov-artikkel #7: Lagabøtes kamp for kvinnene ]
[ Landslov-artikkel #6: Kamp mot korrupsjon og inhabilitet ]
[ Landslov-artikkel #5: Kamp mot det forfengelege og sløsing ]
[ Landslov-artikkel #4: Den uavhengige rettsstaten ]
[ Landslov-artikkel #3: Skiljet mellom verdige og uverdige fattige ]
