Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Syv av ti stortingsrepresentanter har fått svekket tillit til media, ifølge en fersk NRK-undersøkelse. Nesten samtidig kom en OECD-rapport som viste at nordmenns tillit til regjeringen har falt med 16 prosentpoeng fra 2021 til 2023. Det er den største nedgangen av de 18 OECD-landene med tilgjengelige data. Dette må igjen ses i sammenheng med den ferske Reuters Media-rapporten som viste at nordmenns tillit til mediene økte med 2 prosentpoeng fra i 2023.
Politikerne kommer dårligst ut
Med andre ord: Det er norske politikere som kommer dårligst ut av tillitsundersøkelsene den siste tiden. Selv om NRK-undersøkelsen blant stortingspolitikere om deres tillit til mediene inneholder store metodologiske svakheter, gir den et innblikk i selvforståelsen til politikerne.
Det understøttes av uttalelser fra flere stortingsrepresentanter i forbindelse med at undersøkelsen ble kjent. «Grunn til bekymring», sa Ap-representant Øystein Mathisen. Carl I. Hagen fra Fremskrittspartiet uttalte at «det er et stort problem og det er drepende for media», mens Rødts Sofie Marhaug mente undersøkelsen «tyder på at stortingspolitikerne ikke er helt fornøyde med media alltid».
Det er helt mulig for dem som sitter på Stortinget å leve i tråd med egne regler, og tåle at det blir omtalt når feil gjøres.
Noe av forklaringen ligger nok i de mange og krevende sakene om politikerskandalene de siste årene. Felles for flere av disse sakene er at få av dem har handlet om politikk, men om personlige feiltrinn knyttet til pendlerboliger, habilitet, plagiat, metoo, reiseregninger og aksjehandel.
Handler om å ta ansvar
Det er som stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) sier tøft å stå i disse sakene, for dem som har blitt omtalt og rammet. Samtidig er det et privilegium å sitte på Stortinget og representere velgerne, og man må være forberedt på å få tøffe spørsmål.
Norske politikere gjør lurt i å ikke legge skylden for disse sakene på media. Ved å ta ut frustrasjonen på misvisende overskrifter eller påstander om ubalanse i dekningen, fjerner stortingspolitikerne fokus på det reelle problemet.
Politikere som er kritiske til pressen mener at alle skandeloppslagene går ut over pressens dekning av selve politikken. Det er ikke helt usant. Plass på forsider, journalisters arbeidskapasitet og ikke minst publikums oppmerksomhet, er alle begrensede ressurser. Redaksjoner må derfor velge hva som er viktigst. Når politkerne fyller det politiske rom med skandaler gir det pressen mindre tid og rom til dekning av politikkens innhold.
Det er helt mulig for dem som sitter på Stortinget å leve i tråd med egne regler, og tåle at det blir omtalt når feil gjøres.
Det handler om å ta ansvar.
