Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Helt siden før Norge ble medlem av Nato i 1949, har norske regjeringer sverget til en erklæring om at det ikke vil bli åpnet baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Det har vært kjernen i den såkalte baseerklæringen, som har vært grunnlag for den norske basepolitikken.
Den gangen verden stod midt i Den kalde krigen, ga denne linjen mening. Nå har vi krig i Europa og våre nærmeste allierte Finland og Sverige er blitt medlemmer av Nato. Situasjonen er en annen, og basepolitikkens tid er forbi.
Sverige og Finland
Derfor har Venstre helt rett når partiet i sitt nye valgprogram for første gang foreslår å oppdatere norsk basepolitikk for å åpne for større nærvær av allierte styrker på norsk territorium. Partiet skriver i sitt utkast at det foreslår «særlig for å muliggjøre fast samarbeid med våre nye Nato-allierte i Norden».
Partiets nestleder, Sveinung Rotevatn, peker på at permanente styrker på norsk jord vil føre til et langt tettere samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland. De tre landene vil sammen bedre kunne forsvare Natos grense mot Russland. Frem til de to landene ble medlemmer av alliansen, var Finnmark en smal Nato-landstripe på grensen mot Russland.
Det er lite som tyder på at russiske styrker vil angripe Norge på nåværende tidspunkt, men det vil være naivt og farlig å ikke planlegge for at den vurderingen kan endre seg på kort tid.
Det har allerede skjedd et skifte i norsk sikkerhetspolitikk og synet på basepolitikken. Frp foreslo for to år siden å åpne for utenlandske militærbaser i Norge. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har foreslått at USA kan bygge ut militær infrastruktur på åtte «omforente områder» i Norge. Likevel avviser Senterpartiet og Høyre hovedpunktet i Venstres forslag om å tillate faste allierte militærbaser i Norge. Begge begrunner det med at Norge allerede tillater forhåndslagring av militært materiell fra allierte og at vi har hyppige øvelser med disse.
Russisk aggresjon
Krigen i Ukraina har endret trusselbildet mot Norge helt. Vi støtter Ukraina i kampen mot russisk aggresjon, og burde ikke ha illusjoner om at Putin-regimets hensikter er fredelige. Det er lite som tyder på at russiske styrker vil angripe Norge på nåværende tidspunkt, men det vil være naivt og farlig å ikke planlegge for at den vurderingen kan endre seg på kort tid.
Derfor bør regjeringen planlegge for at basepolitikkens tid er forbi.
