Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
I mars sa Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen opp utvekslingsavtalen fakultetet hadde med Universitetet i Tel Aviv. Professor Eirik Holmøyvik var en av dem som da reagerte ved å kalle vedtaket «himmelropende dobbeltmoralsk» overfor Bergens Tidende. På fakultetsstyrets møte 7. mai prøvde Holmøyvik å gjøre om vedtaket, for å hindre at avtalen med Universitetet i Tel Aviv ble sagt opp. Subsidiært ville han at styret også skulle si opp utvekslingsavtalene med andre universiteter i Kina og Russland, slik at UiB i det minste var prinsipielle i bruken av boikottvirkemiddelet.
Stipendordning til israelske soldater
Holmøyvik argumenterte med at dersom fakultetet først gikk til det skrittet å si opp en utvekslingsavtale på grunn av etiske forhold ved staten eller utenfor utvekslingssamarbeidet, så må de samme etiske standardene gjelde alle utvekslingsavtaler. Universitetet i Bergen har blant annet avtaler med kinesiske og russiske universiteter. Holmøyvik fikk ikke flertall for noen av forslagene sine. En av dem som argumenterte for å kutte avtalen med Universitetet i Tel Aviv, Marthe Engedahl, sa at saken er spesiell fordi Universitetet i Tel Aviv har en stipendordning til israelske soldater som deltar i krigføringen i Gaza.
Det er ingen grunn til å straffe studenter, professorer og akademikere for politiske lederes alvorlige feil
Spørsmålet er om den akademiske boikotten av det israelske universitetet får noen positive konsekvenser.
Boikott som virker mot sin hensikt
De negative konsekvensene er åpenbare, ettersom den delen av det israelske samfunnet som kan tenke seg å gjøre motstand mot krigføringen i Gaza eller Benjamin Netanyahus regjering, nå blir mer isolert. Akademisk boikott er en form for boikott som ofte rammer dem som ikke burde rammes. Den delen av det israelske samfunnet som har demonstrert mot Netanyahu-regjeringens angrep på den israelske rettsstaten, autoritær utvikling og nå den pågående krigen på Gazastripen, rammes nå av akademisk boikott.
Professor Eirik Holmøyvik har rett i at det er en lite prinsipiell holdning å boikotte israelske universiteter, men ikke gjøre tilsvarende vedtak overfor russiske og kinesiske universiteter. Menneskerettighets- og folkerettsbruddene i disse to landene er både systematiske og omfattende.
Akademisk boikott er et lite treffsikkert virkemiddel, dersom målet er å ramme landets politiske lederskap. Det kan tvert imot bidra mot sin hensikt. Det er ingen grunn til å straffe studenter, professorer og akademikere for politiske lederes alvorlige feil. Det er heller ingenting som tyder på at det vil få slutt på krigen mellom Israel og Hamas raskere.