Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Tirsdag sa Tyrkias nasjonalforsamling ja til Sveriges Nato-søknad. Den tyrkiske motstanden mot Sveriges inntreden i forsvarsalliansen har vært sterk og tidkrevende. Ungarn er nå det siste landet som ikke har ratifisert svensk Nato-medlemskap, men der har statsminister Viktor Orban oppfordret nasjonalforsamlingen om å godkjenne søknaden ved første anledning.
Det er med andre ord all grunn til å ønske Sverige velkommen som Nato-medlem.
Drømmen om nordisk samarbeid
Drømmen om en nordisk forsvarsallianse har lenge vært bare en drøm. Sverige og Finland har tradisjonelt stått utenfor Nato, og dermed har forsvarsplanleggingen i de nordiske landene ikke vært så samordnet og koordinert som den kunne vært. På stort sett alle andre områder har de nordiske landene samarbeidet tett, men i forsvars- og sikkerhetspolitikken har perspektivene vært ulike.
Det er ingen andre enn russerne selv som står ansvarlige for den siste Nato-utvidelsen.
Nå som alle de nordiske landene er medlemmer av Nato kan ressursene brukes på en helt annen måte til å forsvare landene mot trusler utenfra. For norsk forsvarspolitikk får Sveriges Nato-medlemskap store konsekvenser, i form av at Natos yttergrense blir forskjøvet i nord. Det vil få konsekvenser for hvor vi plasserer viktig militær infrastruktur i årene som kommer.
Et slikt samarbeid er også viktig for det nordiske moralen og opplevelsen av å stå sammen. De andre nordiske landene er våre nærmeste allierte og venner i internasjonal politikk. Vi tenker likt om mange viktige spørsmål. For Norge er det viktig også av denne grunn til at både Finland og Sverige er med i Nato.
Russlands narrativ
Russiske politikere og propagandister vil nok bruke anledningen – slik de har gjort flere ganger de siste årene – til å si at Sverige og Finlands nyervervede medlemskap i Nato, øker spenningsnivået. Det er viktig å være klokkeklare på at den analysen er feil, og bygget på falske premisser.
Russlands angrepskrig mot Ukraina var den utslagsgivende årsaken til at Finland og Sverige endret sin forsvars- og sikkerhetspolitikk. Før Ukraina-krigen var det flertall i begge land for å stå utenfor Nato. Etterpå ble det opplevd som for risikabelt.
Det er dermed ingen andre enn russerne selv som står ansvarlige for den siste Nato-utvidelsen. Finland og Sverige fortjener å leve i trygghet uten russisk aggresjon. Det er en styrke for nordisk samarbeid at begge land nå blir en del av vår felles forsvarsallianse.