Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Abortutvalget har lagt fram sin utredning. Den et viktig dokument som gir en grundig innføring i de vanskelige dilemmaene i regulering av abort. Det viktigste politiske spørsmålet utredningen behandler er 12-ukersgrensen for at kvinnen selv fritt kan ta beslutningen om abort. Et flertall i utvalget mener denne grensen bør heves til 18 uker.
Det er langt fram til at utvalgets flertallsinnstilling kan bli en politisk realitet. Regjeringspartiene Ap og Sp er splittet i spørsmålet om det bør fremmes et forslag om ny abortlov. På Stortinget er flere partier mot å utvide 12-ukersgrensen. Noen partier har fristilt sine representanter. Utfallet er usikkert.
Det finnes ingen lov som fullt ut kan forene kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp, og fosterets rett til liv. Utvalget ønsker å erstatte det politisk bestemte kompromisset fra 1978 på 12 uker med et nytt kompromiss på 18 uker. Ingen av disse grensene er satt ut ifra noen form for klare medisinske eller etiske kriterier. De er begge avveininger. Fosterets utvikling er gradvis.
Begrunnelsen fra 1978
Utvalgets flertall kritiserer begrunnelsen fra 1978 for å sette grensen ved 12 uker. I debatten den gang ble blant annet faren for komplikasjoner, og kvinners impulsivitet trukket fram. Den begrunnelsen står seg dårlig i dag, men dagens grense bør vurderes ut ifra hvor godt den fungerer i dag, ikke ut ifra hvordan enkeltpolitikere ordla seg i 1978.
Utvalget mener også at nemndene i liten grad gir fosteret noe rettsvern, siden få abortsøkende kvinner får nei. Dermed blir nemdbehandlig ifølge utvalgets flertall et urimelig inngrep i kvinners selvbestemmelsesrett, målt opp mot hvor lite rettsvern ordningen gir fosteret. Det er absolutt et moment, men det er ikke gitt at svaret bør være å fjerne det lille rettsvern fosteret har i denne perioden. Argumentet kan også snus andre veien. Dagens lov gir fosteret et viktig formelt vern, uten at det i særlig grad er et hinder for abortsøkende kvinner får innvilget sitt ønske.
Det er også mulig å reformere nemndbehandlingen for å gjør den mindre belastende. En slik reform bør også tydeliggjøre nemndenes rolle i å gi fostre i andre trimester et sterkere vern enn foster i første trimester.
I Norge er ikke abortstriden den kilden til polarisering og politisk strid vi ser i land med mer ubalanserte abortlover
Kvinner er for abortgrense i uke 12
Prinsippet om at fosteret skal få et stadig sterkere rettsvern har bred oppslutning i det norske folk. I Statistisk sentralbyrå sin velgerundersøkelse fra 2021 støtter et flertall av norske kvinnelige velgere dagens abortgrense på 12 uker. Det er menn som er mest positive til en mer liberal grense. Politikere bør selvsagt ikke gjøre viktige etiske avveininger på grunnlag av meningsmålinger, men den brede oppslutningen dagens abortgrense har blant norske kvinner er verdt å merke seg.
I 2021 sa 26 prosent av Jordmorforbundets medlemmer at de ville reservere seg hvis abortgrensa ble utvidet til 18 uker. Det er i seg selv ikke et argument for å la dagens grense bestå, men er et tydelig signal om at abort i uka 18 er noe annet enn abort i uke 12.
Utvalgets utredning er grundig og viktig, men har flertallet en lite prinsipiell begrunnelse for å svekke fosterets rettsvern. I Norge er ikke abortstriden den kilden til polarisering og politisk strid vi ser i land med mer ubalanserte abortlover. Et kompromiss som har stått seg i 45 år bør få bestå videre.