«Å overlate russetiden til kommersielle interesser er ikke bra for noen»

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Russetiden er ment å være en fin avslutning på en 13 års skolegang. I mange land er det et par dagers feiring. I Norge har russetiden over mange tiår vokst seg til å bli en lang og dyr feiring. Det kan være krevende for mange som enten har dårlig råd eller opplever utenforskap.

[ «Vær raus, hyggelig, aksepterende og kjærlige mot alle rundt dere i russetiden!» ]

Men det som er verre er hvordan de kommersiell interessene de siste tiårene virkelig har satt kloa i feiringen. Denne uka skriver MDG-politiker Erlend Kristensen et innlegg i Stavanger Aftenblad som beskriver dette godt, under tittelen: «Vi må rive russefeiringen ut av klørne på de kommersielle aktørene!» Han skriver blant annet: Det er «ikke greit at kommersielle aktører dikterer ulovlige kontrakter, eller at russen blir utsatt for urimelige priser på landsmøtet i Kongeparken. Vi hører at mange russ i ettertid føler seg lurt. De har pådratt seg store utgifter som ikke står i stil med opplevelsene. Noen sier at det kan koste opp mot 100 000 kroner for å delta i en russebuss. Ved 25 rulledager blir det altså 4000 kroner per dag. Det er åpenbart ikke verdt pengene.»

«Kynisk utnytting av ungdom»

Vi vet at mange starter planlegging av russetiden allerede i slutten av ungdomsskolen eller ved starten av videregående. Ofte er de kommersielle aktørene på plass allerede før russen selv har organisert seg. I 2018 skrev NRK en sak om en andreklassing på Trondheim Katedralskole, Margit Marie Guillemot Venn. Hun sa blant annet dette: «Ingen var forberedt på dette. Mange har ikke engang begynt å tenke på russetiden før kommersielle aktører begynte arbeidet sitt» Hun mente at russen må ta russetiden tilbake. I NRK-saken ble det blant annet vist til at kommersielle krefter med mål om å selge billetter driver russens egne Facebooksider. Den daværende elevrådslederen mente at kyniske aktører utnyttet naiv ungdom.

[ Russetid: «Å bli stående utenfor er noe av det vondeste som finnes» ]

Utenforskap

Hvis alt dette stemmer er det ikke bare en økonomisk utnytting av unge mennesker. Dette bidrar også til utenforskap for dem som ikke har økonomisk mulighet til å være med. Det er på tide at kommuner og skoler går sammen og allierer seg med kommende russeforeldre og legger aktive planer for å motvirke de kommersielle aktørenes rolle i feiringen. Det kan for eksempel bestå i felles kommunale møteplasser der alle kan være med, prosjekter for å få ned pengebruk og aktivt fokus på gjenbruk. Skolene bør tidlig ta initiativ til møter med både foreldre og kommende russ til diskusjoner om hvordan russefeiringen bør være. Her er det opp til fantasien å finne gode tiltak. Å overlate dette til kommersielle interesser som kun har interesse av å tjene penger på ungdom er ikke bra for noen.

[ Krussepresidenten: – Et åpent miljø uten ekskludering ]