Vårt Land: «Når vi snakker om døden, snakker vi om livet»

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I går markerte kirker over hele verden Jesu korsfestelse og død. Mange har båret kors gjennom byens gater, lest Jesu lidelseshistorie og vandret i bønn og solidaritet med forfulgte, undertrykte og lidende mennesker.

Langfredag dør Gud. Hans egen sønn henges på et kors – en av den tids mest skammelige og smertefulle måter å dø på. For kristne er langfredag, dagen Jesus dør, helt avgjørende for hvorfor de kaller seg kristne. Døden er blant de viktigste hendelsene i kristendommen.

Det eneste som er viktigere for den kristne tro enn døden er oppstandelsen. Men uten døden, ville aldri oppstandelsen kunne inntruffet.

Derfor er døden så avgjørende. Slik den også er avgjørende i våre liv. At alle vi mennesker skal dø er, som klisjeen fastslår, det eneste vi vet sikkert.

Større interesse

Likevel er det mange av oss som unngår å snakke om døden. Som aller helst vil ha den så langt på avstand som mulig. Det er forståelig. Døden er skummel på mange vis. Den indikerer at noe tar slutt. Den tar noe fra oss. Og ikke minst, den forandrer oss mennesker – både psykisk, men også rent fysisk.

Derfor er det så interessant å lese Tor-Håkon Gabriel Håvardsens erfaringer med at interessen for døden øker blant nordmenn. I dagens Vårt Land kan du lese om begravelsesagenten som har over 70.000 følgere på det sosiale mediet TikTok, der han forteller om jobben sin – og om døden.

Håvardsen tror folk er klare for å snakke om døden på en annen måte enn det han har sett tidligere, og han ser særlig at yngre generasjoner har stor interesse for å snakke om temaet. De vil vite hva som skjer med kroppen, hva slags alternativer de har for begravelse og hvordan de kan velge miljøvennlige måter å gravlegges på.

Dersom nye generasjoner har språk og interesse for å snakke om begge deler, er det mer håp for verden enn vi kanskje tidvis kan innbille oss

—  Vårt Land

Håp for verden

At de føler de kan spørre om disse tingene som den mest naturlige ting i verden er et sunnhetstegn i vår tid. Å snakke om døden, er å snakke om livet.

Dersom nye generasjoner har språk og interesse for å snakke om begge deler, er det mer håp for verden enn vi kanskje tidvis kan innbille oss.

I dag er det påskeaften. De som levde på Jesu tid trodde fortsatt han var død, men vi vet at i morgen vil han stå opp igjen fra de døde. Oppstandelsen er kristendommens kjerne, men vi kommer ikke til den utenom en tur innom døden først.

Hvis vi klarer å åpne opp rommet for å snakke om døden på naturlig vis, vil det både kunne motvirke dødsangst og hjelpe mennesker i sorg. Det vil være helt i tråd med hva Jesus lærte oss.

[ Aldri har så mange mennesker møtt opp til påskevandring på Finnøy ]