Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
To tenåringer reiste fra Bærum og sluttet seg til terrorgruppa IS i Syria. Det gjør dem ikke nødvendigvis til terrorister. Men de må bære ansvaret for det de måtte ha bidratt til av gruppens grusomme virksomhet. Det skal norsk rettsvesen ta stilling til. Men uansett er det ikke barna som skal lide for mødrenes valg.
Norske myndigheter hadde dermed et valg: Enten å la barna leve under totalt umenneskelige forhold eller å la mødrene bli med barna til Norge. Det valget burde vært enkelt.
— Vårt Land
Lenge var det ukjent hva som hadde skjedd med de to kvinnene og barna deres. Det var også en stund uklart om de i det hele ønsket seg tilbake til Norge. De siste årene har de ønsket at barna skulle få komme i sikkerhet her i landet. Men de har ikke villet gi fra seg barna og la dem reise alene.
[ Terrorsiktede søstre fra Bærum hentes hjem fra Syria ]
Ansvarfraskrivelse
Det var ikke mulig for norske myndigheter å hente barna ut fra de kurdiske områdene uten mødrenes tillatelse. Norske myndigheter hadde dermed et valg: Enten å la barna leve under totalt umenneskelige forhold eller å la mødrene bli med barna til Norge. Det valget burde vært enkelt, og det burde vært tatt tidligere.
Fremskrittspartiet mener det at kvinnene kommer hit er en så stor sikkerhetsrisiko at man heller burde la barna bli i Syria inntil mødrene eventuelt ombestemte seg. Det er en ansvarsfraskrivelse. Dessuten er det opp til relevante myndigheter i Norge å finne ut om de to er en sikkerhetsrisiko og gjøre de tiltakene som måtte være nødvendig. Det er ikke noe politikere bare skal synse om.
Ikke kurdernes ansvar
De kurdiske selvstyremyndighetene har i flere år bedt vestlige land ta ansvar for sine egne borgere som kom til deres land for å bidra til terrorgruppen IS. Det var kurderne som sto fremst i krigen mot IS og ofret mest i kampen. At rike land i Vesten overlater til dem å ta seg av dem av sine egne borgere som kom og sluttet seg til IS, er for kurderne ganske uforståelig. De mener vi bør ta ansvar for våre egne.
Det betyr ikke at vi på noen måte premierer eller godtar det de har gjort. Tvert imot betyr det at vi sørger for at de stilles til ansvar og at vi forsikrer oss om at de ikke utgjør en trussel verken for oss eller for andre.
Det viktigste er likevel at barn ikke skal utsettes for umenneskelig behandling på grunn av det foreldrene har gjort.