Vårt Land: «Norges kristne råd burde vært en del av nasjonaljubileets komité»

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Denne uka fikk vi vite hvem som skal sitte i komiteen for nasjonaljubileet i 2030. Trosminister Kjersti Toppe har satt sammen en gruppe mennesker som representerer ulike institusjoner og kunnskapsmiljøer. Fra det religiøse feltet er Den norske kirke representert ved preses Olav Fykse Tveit og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) ved generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys.

[ Vil ha Norges kristne råd i 1000-års-komiteen ]

Misfornøyd Gjerme

Øystein Gjerme, leder for Pinsebevegelsen i Norge, har reagert på at kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke ikke er representert.

I dag er norsk kristenhet ikke lenger totaldominert av Den norske kirke, og kristendommen utenfor Den norske kirke utgjør en økende andel av de kristne i landet. Nasjonaljubileet markerer ikke bare at nasjonen Norge har eksistert i 1000 år, men også at det er like lenge siden kristendommen fikk fotfeste i landet.

På samme måte som stat og kirke er adskilt, er også interessene knyttet til tusenårsjubileet atskilt

—  Vårt Land

Det er interessant at disse to tingene ikke lar seg skille ad historisk. De er én og samme hendelse.

I dag har stat og kirke skilt lag, og dekker på mange måter hvert sitt felt og interesseområde. Staten har dermed sine interesser ved jubileet, kirken har sine, og på samme måte som stat og kirke er adskilt, er også interessene knyttet til jubileet atskilt.

Det er derfor ikke overraskende at statens jubileumskomite først og fremst ønsker å ivareta sine interesser. Som det står på jubileets nettsider, skal det være «inkluderende og samtidsrelevant» og løfte kunnskap om «hva Norge har vært, hva Norge er, og hva Norge skal/bør være.» Det er altså ikke bare historien som skal markeres, men også det moderne Norge, som, blant annet, er mangfoldig.

Derfor er det både naturlig og bra at staten velger komitémedlemmer som på ulike måter speiler nettopp mangfoldet i dagens Norge. At STL er representert, er et godt eksempel på det.

Naturlig plass

At frikirkelige ledere også ønsker å være representert, er i seg selv et tegn på at frikirkeligheten har blitt mer selvbevisst. De søker en plass ved det bordet der avgjørelser tas. Det statlige jubileet er mangfoldsorientert og kan heller ikke overse at det også feirer 1000 år med kristen tro.

Begge disse tingene gjør det naturlig at også kirker utenom Den norske kirke er representert. Denne uken markerer Norges kristne råd sin 30-årsdag.

NKR er definitivt voksent nå, og kunne gjerne hatt en plass ved Toppes bord.