Norge og folkemord

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Stortingsflertallet avviste denne uka et forslag fra Fremskrittspartiet at Norge skal anerkjenne Holodomor - som er navnet ukrainerne bruker på politikken som drepte millioner av ukrainere - som folkemord. Det er i og for seg forståelig at man ikke tar en slik avgjørelse over bordet uten utredning. Men regjeringen avviser prinsipielt at politikerne skal ta stilling til det.

Vi synes argumentene mot at vi i det hele skal ta stilling til folkemord i Ukraina og Armenia er både tynne og formalistiske

—  Vårt Land

Utenriksminister Anniken Huidtfeldt sa at det må være historikere og domstoler som avgjør hva som er folkemord, ikke politikere. Dessuten at folkemordkonvensjonen er fra 1948 og dermed ikke kan anvendes på noe som skjedde tidligere. Dette er akkurat samme argumenter som skiftende regjeringer har brukt for å ikke betegne den tyrkiske utryddelsen av armenere som folkemord.

Merkelig argument

Regjeringen må gjerne la forskere legge til rette kunnskapsgrunnlaget for hva som er folkemord. Men det er ikke historikerne som har ansvar for å avgjøre hva som skal være Norges offisielle holdning. Og argumentet om at begrepet ikke kan brukes på det som skjedde før 1948 er ganske merkelig. Det vil si at Holocaust ikke kan anerkjennes som folkemord. Det var dessuten utryddelsen av armenerne som var begrunnelsen for ham som skapte begrepet folkemord.

Jonas Gahr Støre svarte som utenriksminister i 2008 på spørsmålet om Holodomor at det er en usikkerhet om hvorvidt det var en bevisst utryddelsespolitikk som lå bak den menneskeskapte hungersnøden. Samtidig la han ansvaret på Sovjetunionen og Stalin for det som skjedde. Dette er spørsmål som gjerne kan utredes faglig. Hvis man mener det ikke er grunnlag for å kalle det folkemord, må det være et saklig begrunnet standpunkt.

Formalistiske argumenter

Men vi synes argumentene mot at vi i det hele skal ta stilling til dette, er både tynne og formalistiske. Når det gjelder folkemordet på armerne, er det velkjent at Tyrkia reagerer heftig overfor alle som kaller det folkemord. Hvis det skulle være hensynet til å ikke tråkke en Nato-alliert på tærne med de negative konsekvenser det skulle ha som ligger bak, så synes vi det er en beklagelig unnfallenhet. Vi håper det ikke er slikt som ligger bak motviljen mot å ta stilling til Holodomor.