Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Bispemøtet i Den norske kirke har nå uttalt at det er behov for en liturgi for avvigsling av kirker. Liturgien er tenkt brukt når kirkerom ikke lenger skal brukes som kirke – når de selges til ny bruk, som for eksempel boliger, restauranter, konsertlokaler eller annen næringsvirksomhet. Den kan også brukes dersom kirker rives.
Dette er ikke dagligdags i Norge, men skjer rett som det er i andre land. Antallet kirkebygg i landet vårt er høyt, og når mange kommuner sliter med både bruk og vedlikehold, er det høy sannsynlighet for at flere kirker vil selges ut av kirkelig eie i fremtiden.
Helligheten tilhører ikke kirkens tak og vegger, men det som foregår mellom dem
— Vårt Land
Helligheten ligger i bruken
I luthersk teologi er ikke et kirkerom kvalitativt annerledes enn andre bygg. Det vil si: Ethvert rom som brukes som kirke, blir i og med bruken hellig. I de alminnelige bestemmelsene for vigsling av kirker, står det: «Vigsling (...) skjer ved at menigheten høytidelig tar dem i bruk for første gang ved en offentlig gudstjeneste og helger dem ved Guds ord og bønn.» Dermed tilhører helligheten ikke tak og vegger, men det som foregår mellom dem. Liturgien for vigsling av kirker er i dag en forbønnsgudstjeneste, der menigheten feirer og tar i bruk rommet for første gang. Bygget går ikke med det gjennom noen vesensendrende prosess, men ritualet befester bruken.
[ Bispemøtet ønsker avvigsling for kirkebygg ]
Fordi et rom har blitt brukt til gudstjenester og kristne livsriter, oppleves det likevel hellig i seg selv for mange. Det vil si at rommet er et annerledes-rom, der man automatisk utviser pietet og respekt, og der man åpner seg for noe som er større enn seg selv. Suset av historien og menneskene som har tråkket over det samme gulvet i glede og sorg gjennom tidene, hører med til denne opplevelsen.
På dette grunnlaget ønsker ikke staten å gjøre for eksempel arrestasjoner i kirkerom, og kirkeasylet har blitt en logisk konsekvens. Og av denne grunn er det for mange smertefullt å tenke på at en kirke man er glad i kan bli til pub eller soverom.
Sjelesørgerisk rite
Disse følelsene og den praksisen som følger av dem, tilsier at kirkerom er hellige, for de blir hellige gjennom at noen anser dem som det og bruker dem som det. Dermed gir det også god mening å lage en liturgi for avvigsling. Det vil være et rite med sjelesørgerisk kvalitet, en mulighet for menigheten til å få en forsont avslutning av noe som har vært viktig.
Kirka er god på ritualer. Her finnes det et åpenbart behov for et slikt, og det kan gjøres uten å endre teologien knyttet til hva en kirke er.
