Trengs mer enn bare ord mot rasisme

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Mandag fortalte kateket i Den norske kirke (DNK) Maria Liholt til Vårt Land at hun savner rom for å kunne snakke om rasisme i kirka. I intervjuet forteller Liholt, som selv ble adoptert fra Sierra Leone som barn, at hun ofte blir stemplet som hårsår når hun forteller om rasistiske opplevelser i hverdagen.

Teologiprofessor emeritus Halvor Moxnes har tidligere tatt til orde for å gjøre Hellige tre kongers dag til en dag med fokus på rasisme i Den norske kirke. Han påpeker at det i kirkas visjonsdokument står at det skal jobbes mot alle former for diskriminering, og mener at en slik markering kunne vært et tiltak i så måte.

Gode på å fordømme

Både Liholt, Moxnes og preses Olav Fykse Tveit er enige om at for å kunne skape rom for å snakke om hverdagsrasisme – og bekjempe den – kreves det kunnskap. Og den kunnskapen får man aller helst fra dem som rammes av rasisme i det daglige.

Den norske kirke er god på å fordømme rasisme i det offentlige og fra prekestolen. Preses Fykse Tveit er selv et godt eksempel på det. Samtidig er det ikke til å komme unna at Den norske kirke er et majoritetstrossamfunn og at det også gjenspeiles i kirkas øverste organer.

Fortsatt er det slik at det ikke finnes et eneste menneske med en annen hudfarge enn hvit blant Kirkemøtets 116 medlemmer. Det virker kanskje fånyttes å fortsette å påpeke mangelen på mangfold i kirkas demokratiske organer, men dersom det ikke påpekes, er det også lite sannsynlig at det vil forandres.

Fortsatt er det slik at det ikke finnes et eneste menneske med en annen hudfarge enn hvit blant Kirkemøtets 116 medlemmer

—  Vårt Land

Utfordring med mangfold

På spørsmål om det at få personer i DNK har minoritetsbakgrunn, gjør det vanskeligere å få forståelse for at det finnes rasisme, svarer preses vagt. Selv om svaret gjenspeiler et ønske om å bli bedre kjent med utfordringene ulike mennesker i samfunnet har, og at han og andre kirkeledere har et ansvar for det, svarer han ikke rett ut at det er et problem med representasjon i Den norske kirke i dag.

Det skulle vi gjerne sett at han gjorde. Kirka har, som så mange andre arbeidsplasser i dette landet, en utfordring med mangfoldsrepresentasjon – særlig i maktorganene sine. For å gjøre noe med det, er det ikke nødvendigvis nok å ha god kontakt med en stor del av befolkningen og jobbe med diskrimineringsproblematikk utad.

Vi er enig med Fykse Tveit i at kirka trenger flere minoritetsstemmer, som Liholt. Men da må det også skje noe fra innsiden.

Et avgjørende første steg er å erkjenne tingenes tilstand.