Seksåringene vi svikter

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det er 25 år siden grunnskolen ble gjort tiårig ved at skolestart ble senket fra 7 år til 6 år. Hensikten med den såkalte Reform 97 var å gi alle barn bedre muligheter til å få utbytte av skolegangen både ved at skolen ble ett år lenger og at alle barn fikk tilbudet. Den gang var det mange fem- og seksåringer som ikke gikk i barnehagen. Man ville utjevne forskjellene ved å gjøre undervisningstilbudet obligatorisk for alle.

Både skoler og skolemyndigheter bør ta initiativ til å endre skolehverdagen for de minste elevene, slik at det virkelig blir likere muligheter for alle

Kritikerne av reformen var redde for at den lekpregede pedagogikken i barnehagen ville måtte vike til fordel for en mer kunnskapsorientert pedagogikk preget av skolens tradisjoner. Slik har det også langt på vei gått, viser den evalueringen som denne uken ble overlevert til Kunnskapsdepartementet.

Mindre lek, mer kunnskap

Evalueringen viser at det er blitt mye mindre fri lek for de minste barna. I stedet er vekten blitt lagt på innlæring av bokstaver og annen teoretisk kunnskap. I den grad man bruker lek, er den i stor grad styrt og kontrollert av voksne. Den frie og fantaserende leken som barna selv organiserer har fått liten plass.

[ Studie: Nettbrett gjør barnhagebarns lek mindre kreativ ]

Forskerne bak rapporten spør hvorfor det er blitt slik, stikk i strid med det som var intensjonene da reformen ble innført. En årsak kan være at førskolepedagogene for en stor del er forsvunnet fra skolen, og dermed mangler deres kompetanse. En annen årsak kan være vekten på målbare kompetansemål, med tilhørende kartleggingsprøver. De kan ha skapt det forskerne kaller et læringstrykk i skolen.

Skolehverdagen må endres

Det er mange fem- og seksåringer som ikke har forutsetninger for å fungere godt i en slik organisert og til dels stillesittende form for læring. Det kan slå ut i at de blir urolige og utagerende, eller i at de trekker seg vekk. For dem blir resultatet at de får dårligere grunnlag for å få utbytte av den samlede skolegangen, og at de også kan få andre problemer.

Forskerne bak evalueringen mener å se tendenser til at man i skolen prøver å komme vekk fra læringstrykket og gi mer plass til annen aktivitet. Det bør bli mer enn en forsiktig tendens. Både skoler og skolemyndigheter bør ta initiativ til å endre skolehverdagen for de minste elevene, slik at det virkelig blir likere muligheter for alle.

[ Mímir Kristjánsson sier selv han var en «arrogant ateist». Nå forsvarer han kristendommens plass i Norge ]