Armenerne i stikken?

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Igjen er det krigshandlinger mellom Aserbajdsjan og Armenia, og denne gangen alvorligere enn på lenge. Mer enn hundre soldater er drept, og sivile mål i Armenia er rammet.

Både Russland og USA har bedt begge parter om å avslutte fiendtlighetene. Det er litt for lettvint. Det er liten tvil om at Aserbajdsjan nå har gått til et planlagt angrep på Armenia. Da burde reaksjonen bli å forlange at angriperen stopper angrepet – slik vi har gjort i Ukraina.

Aserbajdsjan kan ha testet hva slags reaksjoner det ville bli på at de gikk til angrep. De kan ha blitt beroliget om at verden ikke bryr seg

—  Vårt Land

Aserbajdsjan begrunner angrepet med at Armenia har brutt våpenhvileavtalen om Nagorno-Karabakh, som ble inngått etter krigen i 2020. Det har stadig vært nye voldelige episoder i grenseområdene, og begge parter skylder på hverandre.

Ukraina-krigen styrker Aserbajdsjan

Russlands angrep på Ukraina har styrket Aserbajdsjans posisjon. Russland er garantisten for våpenhvileavtalen. Russiske soldater er stasjonert som fredsstyrke mellom de stridende parter. Armenia har også en allianse med Russland. Krigen i Ukraina har svekket Russland, og Russland er nå interessert i å ha et godt forhold til Aserbajdsjan.

Mye tyder på at Aserbajdsjan vil utnytte krigen i Ukraina til å presse fram armenske innrømmelser i Nagorno-Karabakh, hvor armenske separatister opprettet republikken Artsakh for tretti år siden. Men de har også angrepet utenfor dette området, og rammet armenske byer med artilleri og droner.

Armenia står alene

Vestlige land forhandler med Aserbajdsjan om gassleveranser som kan avhjelpe energikrisen. Det bidrar trolig til at man er forsiktige med å kritisere regimet i Baku. Tyrkia støtter som alltid opp om Aserbajdsjan. President Erdogan truer med mottiltak mot «armensk aggresjon». Armenia står dermed ganske alene.

Natt til torsdag ble det igjen inngått våpenhvile. Men ingen vet hvor lenge den vil vare. Aserbajdsjan kan ha testet hva slags reaksjoner det ville bli på at de gikk til angrep. De kan ha blitt beroliget om at verden ikke bryr seg.

Armenias statsminister Nikol Pashinyan åpnet onsdag for å anerkjenne Aserbajdsjans suverenitet over Nagorno-Karabakh i en endelig fredsavtale. Det førte til rasende protester i Armenia. Bak spøker minnene om Tyrkias folkemord på armenere for hundre år siden. Slike angrep som vi nå har sett bidrar til frykt og hardere fronter.