Leder

Saken mot tidligere imam bør etterforskes på nytt

Forrige uke ble det kjent at politiet henla saken mot en tidligere imam som var anmeldt for antisemittisme.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Bakgrunnen for anmeldelsen var uttalelser på Noor Ahmad Noors Facebook-side. Der skrev han blant annet at det er «nødvendig å drepe jøder».

I en post fra 2019 skrev han også at «Hitler sparte noen jøder slik at verden kan vite hvor ond denne nasjonen er og hvorfor det er nødvendig å drepe dem».

Riktig å ikke gi ham jobben tilbake

Postene, som var skrevet på urdu, har i etterkant blitt fjernet og Noor har beklaget innleggene.

Da Noor ble anmeldt, ble han også suspendert fra det muslimske nettverket Minhaj-ul-Quran i Drammen.

Selv om saken er henlagt, har nettverket besluttet at Noor ikke får jobben tilbake.

Det er en riktig beslutning.

Ytringsfrihet er fundamentalt for demokratiet. Vi skal tåle religionskritikk og sjokkerende ytringer, men ytringsfriheten er ikke absolutt.

Vi skal tåle religionskritikk og sjokkerende ytringer, men ytringsfriheten er ikke absolutt.

Straffelovens paragraf 185 forbyr hatefulle ytringer rettet mot bestemte minoriteter.

Formålet med bestemmelsen er å beskytte samfunnet og utsatte grupper mot hat og intoleranse. Praktiseringen av lovteksten blir diskutert av Ytringsfrihetskommisjonen som sist uke la frem sin rapport.

Politiet henla saken mot Noor i mai. Blant dem som har reagert på henleggelsen, er Ervin Kohn, forstander ved Det mosaiske trossamfunn.

– Jeg ber Riksadvokaten pålegge statsadvokaten å se på saken på nytt. Det er fordi det er en grov antisemittisk uttalelse han kommer med. Påtalemyndigheten er en propp i systemet for å få rettskraftige dommer på antisemittisme, sier Kohn til NTB.

Kohn viser til at Riksadvokaten har bedt politiet prioritere etterforskning av hatkriminalitet.

Avgjørende spørsmål for ytringsklimaet

Grensedragningen mot hvilke ytringer som er straffbare, bør belyses. Ytringsfriheten er tjent med en levende debatt om hvilke ytringer som ikke kan tolereres.

Det er ikke tvil om at Noors Facebook-poster er hatefulle mot jøder.

I straffeloven er det ikke bare selve meningsinnholdet som skal vurderes, men også konteksten ytringen blir tolket i.

Hvor ytringen er fremsatt, på Facebook eller i en rettssal, har betydning for utfallet.

Til grunn for henleggelsen ligger at politiet ikke vurderer at uttalelsene var utenfor ytringsfriheten.

Hvor grensa går for hatefulle ytringer på sosiale medier, er et avgjørende spørsmål for ytringsklimaet i Norge.

Riksadvokaten bør lytte til Ervin Kohn og be statsadvokaten se på saken på nytt.

Vårt Land

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder