Leder

Bygg ned, ikke opp

Den norske kirke er ikke tjent med at de folkevalgte må oppbemanne for å balansere ut det voksende byråkratiet.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Vårt Land meldte fredag at Gard Sandaker-Nielsen blir fulltidsansatt kirkepolitiker. Dette er mulig etter at Kirkerådet i fjor bevilget 2 millioner kroner til de kirkelige partiene.

Det er ikke rart at Åpen folkekirke velger å bruke pengene på å frikjøpe sin leder. Å drive et stort kirkepolitisk arbeid på fritiden er krevende. Antallet ansatte i de sentralkirkelige rådene har vokst etter skillet mellom stat og kirke, ettersom kirken har overtatt funksjoner staten tidligere tok seg av. Men det er ikke bare lønnskjøring og arbeidsgiveri som krever ansettelser. Også fagavdelingene på Kirkens hus har nok ansatte til å bemanne et halvt bispedømme. Når byråkratiet er så stort, må de folkevalgte også bruke mer tid for å henge med i svingene. Det er tross alt for å tjene de valgte at byråkratiet finnes.

Selv om oppbemanning på valgt side er naturlig gitt situasjonen, er ikke denne utviklingen den eneste veien Den norske kirke kan gå. Man kan også velge å bygge ned byråkratiet for å unngå skjevheten mellom byråkrater og valgte. Det vil også ha andre gode effekter.

Fagavdelingene på Kirkens hus har nok ansatte til å bemanne et halvt bispedømme

—  Vårt Land

Dette har blitt diskutert flere ganger. Ett av forslagene har vært å arrangere Kirkemøte bare annethvert år – da får de ansatte mindre å gjøre, og det trengs dermed færre av dem. Kirkerådet ferdigstilte selv en rapport i 2020 om organisering av det kirkefaglige arbeidet nasjonalt og regionalt. Foreløpig ser det ikke ut til at det har resultert i færre ansettelser, snarere tvert imot.

Rekrutteringskrise

Et velfungerende demokrati trenger et velfungerende byråkrati. En så stor organisasjon som Den norske kirke må ha styr på økonomi og jus. Men veldig mye av aktiviteten i Rådhusgata og på bispedømmekontorene har svært lite direkte betydning for menighetene. Omstendelige høringsprosesser, rapporteringskrav og godkjenningsrutiner spiser opp verdifull arbeidskraft som kunne vært brukt i førstelinjen.

Det er stort behov for kirkelig ansatte mange steder i landet. For hver person som ansettes i sentralkirkelige funksjoner, mister kirken en potensiell søker til en av de mange ledige stillingene. Den norske kirke bør tenke nøye gjennom sin disponering av de menneskelige ressursene i fremtiden.



Vårt Land

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder