Leder

Merking av bosettervarer

At Norge vil merke varer som er produsert i israelske bosettinger på okkupert område, bør ikke i seg selv være kontroversielt. Spørsmålet er hvilken sammenheng det settes i.

MERKING: Regjeringen vil merke varer produsert på okkupert land. Bildet viser muren rundt bosettingen Migdalim på Vestbredden nært Nablus.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Den rødgrønne regjeringen bestemte før helga at varer produsert i israelske bosettinger på Vestbredden og Golanhøydene ikke skal merkes som produsert i Israel, men som produsert i bosettinger på okkupert område. En del EU-land innførte slik merking etter en dom i EU-domstolen i 2019, men Norge har til nå ikke fulgt etter.

Merkeordningen er på sett og vis demokratisk. De som vil markere sin motstand mot Israels politikk kan la være å kjøpe disse varene, mens andre kan markere sin støtte til Israel ved å kjøpe dem.

—  Vårt Land

Det er grunn til å se vedtaket i sammenheng med at LO-kongressen nettopp har vedtatt å gå inn for økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel. Det fungerer som et slags signal til LO om at deres røst er blitt hørt. Men samtidig kan det også være en måte å slippe unna den mer drastiske boikotten.

Ved å sette et skille mellom bosettingene og Israel, markerer man samtidig staten Israels legitimitet innen grensene fra før 1967. Dermed sier man indirekte nei til full boikott.

Rammer Israel i liten grad

Det norske vedtaket har ikke vakt særlig oppmerksomhet i Israel. Regjeringen har utstedt en fordømmelse, som ikke er slått opp i nevneverdig grad i israelske medier. Den palestinske ledelsen kaller det et historisk vedtak, men det illustrerer først og fremst hvor små forventninger de nå har til internasjonal støtte.

Merkeordningen er på sett og vis demokratisk. De som vil markere sin motstand mot Israels politikk kan la være å kjøpe disse varene, mens andre kan markere sin støtte til Israel ved å kjøpe dem. Merkingen har så langt knapt hatt noen innvirkning på israelsk økonomi. Det er først og fremst snakk om landbruksvarer, som ofte produseres med palestinsk arbeidskraft.

Men spørsmålet er om dette bare er et første skritt i retning av mer omfattende boikott. Noen av utsagnene fra Arbeiderpartiet antyder at man kan komme til å gå videre mot mer omfattende boikott.

Bosettingene er kilde til konflikt

De israelske bosettingene er en kilde til stadig konflikt. Vold fra bosettere mot palestinere blir for en stor del ignorert. Stadig mer land legges under israelsk kontroll, noe som gjør tostatsløsningen stadig mer illusorisk. Det er derfor god grunn til å protestere mot bosettingspolitikken.

Men full boikott av Israel, slik LO nå foreslår, er ikke noe godt bidrag til å få en annen utvikling. Et isolert Israel vil ikke la seg knekke, men heller bli mer bestemt på at bare militær makt og harde linjer er løsningen. I en tid da arabiske land normaliserer forholdet til Israel, og Russland og Kina ønsker gode forbindelser, ville det være uklokt av Vesten å skyve Israel fra seg.



Vårt Land

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder