Tapt mulighet for USA

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I hele høst har det pågått en intens politisk dragkamp for å få på plass en enorm krisepakke for bedre infrastruktur og utvidete sosiale ordninger i USA. Etter et presidentskap som startet oppløftende i januar, har Biden støtt på stadig flere problemer, men Det hvite hus har satt sin lit til at det før jul ville bli flertall i Senatet for den storstilte Build Back Better-planen til nærmere 2.000 milliarder dollar.

Nederlaget for president Joe Bidens plan setter samholdet i det demokratiske partiet på prøve, og betyr trolig kroken på døren for velferdsreformer som ville gagnet amerikanere flest.

—  Vårt Land

Bedre velferdsordninger

Planen skulle blant annet finansiere gratis barnehage for tre- og fireåringer, subsidier til barnepass, skattekutt for barnefamilier og lavtlønnede arbeidere uten barn, utvidete helsetjenester for veteraner og eldre, samt klimatiltak for ren energi og elektriske biler, delvis finansiert av økt skatt for rike og selskaper. Slik skulle USA ta et skritt nærmere velferdsordninger som tas for gitt i mange andre vestlige land, og som progressive demokrater har kjempet for i årevis.

Med demokratisk flertall i begge kamrene i Kongressen etter fjorårets valg, lå alt til rette for at president Biden skulle sikre flertall for sitt politiske prestisjeprosjekt. Søndag annonserte imidlertid den konservative demokratiske senatoren Joe Manchin fra West Virginia at han slutter seg til det republikanske mindretallet i Senatet, og dermed sikrer flertall mot Build Back Better-planen. Det skjer etter månedsvis med forhandlinger for å få Manchin til å akseptere en plan som er kraftig nedskalert fra de opprinnelige 3.500 milliarder dollar.

[ Aalborg: Skjev Etiopia-debatt ]

Sviende nederlag

«Vetoet» fra Manchin er et sviende nederlag for en president som virkelig hadde trengt en politisk førjulspresang, etter synkende oppslutning som følge av kritikkverdig Afghanistan-exit, bekymringsfull inflasjon og ny runde med korona-oppblomstring. Det setter samtidig samholdet i det demokratiske partiet på prøve, der hele den styrkede venstresiden nå føler seg dolket i ryggen, og betyr trolig kroken på døren for velferdsreformer som ville gagnet amerikanere flest.

Senator Manchin er en velkjent motstander av å øke budsjettunderskuddet i USA, han frykter for kullindustrien i hjemstaten, og han reagerer på at de reelle kostnadene i planen blir holdt kunstig nede ved at mange av tiltakene gjøres midlertidige i noen år framover, men at de så vil bli permanente. Det er uansett svakt politisk håndverk at Det hvite hus nå blir tvunget til å prøve å gjenopplive planen i en ytterligere utvannet versjon neste år.

[ Trenger mer bistandsdebatt ]