Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
I tirsdagens statsbudsjett for 2022 fra Erna Solberg er det to forslag som rammer syke og uføre unødig hardt. For det første er egenandelstaket foreslått økt markant, til 2921 kroner, en oppgang som langt overstiger prisveksten. I dag er taket på 2460 kroner. Dette betyr at en pasient må betale egenandel på legebehandlinger og medisiner opp til denne summen, før de får frikort.
En av fire nordmenn får frikort hvert år. Kronisk syke er den gruppen som i størst grad når egenandelstaket. Dette også er en av de gruppene som sakker mest akterut når det gjelder privatøkonomi. De vil få to-tre tøffe måneder i vinter når medisiner må betales i sin helhet et godt stykke lenger utover året. Sykdom rammer skjevt. Da må ikke de økonomiske ordningene innen helse bidra til ytterligere å forsterke denne skjevheten.
I Hurdalsplattformen, Støre-regjeringens politiske plattform, som ble lagt fram i går, står det et punkt om at egenandeler må holdes på et lavt nivå. Det er en god idé at den nye regjeringer vurderer at frikortgrensa skal følge prisveksten.
Uføretrygd avkortes
Det andre forslaget handler om uføre og i hvilken grad de skal kunne ta seg lønnet arbeid når de mottar full uføretrygd. Fram til i dag har uføre kunnet tjene inntil 0,4 G, som tilsvarer rundt 42 000 kroner, uten at uføretrygden blir redusert. Nå bortfaller denne grensen. Den erstattes riktignok av en ordning som gjør at uføre kan ha inntekter inntil 1,2 G, men at denne inntekten fører til halvert reduksjon av trygd.
Regjeringen foreslår dette fordi de mener dagens ordning gjør at uføre mister insentiv til å forsøke å jobbe mest mulig. Det skal dessuten lønne seg å jobbe.
De to innstramningene som er foreslått for syke og uføre, vil kunne så hardt ut for grupper som allerede sliter
Likevel er dette en streng praksis. Mange uføre har en restarbeidsevne, og denne kan være ujevn gjennom året og fra år til år. Derfor vil det for mange være vanskelig å gå inn i faste stillingsbrøker. Mange uføre er dessuten ikke attraktive på arbeidsmarkedet, hvis det er usikkert om de kan jobbe like mye hver måned. Dersom de har en viss fleksibilitet i bunn, vil det være mulig for flere å yte noe ekstra når man er i form til det, uten at trygden blir avkortet. Da vil uføre være i stand til å ha en viss tilknytning til arbeidslivet, noe som igjen vil være bra for deres livskvalitet.
De to innstramningene som er foreslått for syke og uføre, vil kunne så hardt ut for grupper som allerede sliter. Staten sparer 254 millioner kroner på forslaget om å kutte ut uføres mulighet til uavkortet inntekt inntol 0,4 G. Vi ser ikke at denne gruppen blir tilgodesett med tilsvarende i andre poster.
Hurdalplattformen antyder at også dette må opp til ny vurdering. Det er klokt.